Kunnskapsoppsummering - Kvalitet i tjenester til voksne personer med alvorlig/dyp utviklingshemming

Skrevet av: Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU)
Bilde av fremside av rapporten

Tidligere i år utga professor Anita Gjermestad en oppsummering av kunnskap om kvalitet i tjenester til voksne personer med utviklingshemming, etter forespørsel fra Senter for Omsorgsforskning Vest om å gjøre en slik kunnskapsoppsummering. Vi har tatt en prat med Gjermestad om arbeidet hun nå har gjort.

Personlig engasjement for fagfeltet 
Gjermestad forteller at hun har et personlig engasjement og forskningsmessige interesse for dette fagfeltet. 

- Personer med alvorlig/dyp utviklingshemming strever med å uttrykk seg på egenhånd, grunnet alvorlig nedsatte kommunikative og kognitive funksjoner. Og selv om personer med alvorlig/dyp utviklingshemming omfattes av de samme kvalitetskravene til gode helse- og omsorgstjenester som befolkningen ellers, er det, med bakgrunn i deres komplekse, sammensatte og livslange tjenestebehov, nødvendig å samle og oppsummere kunnskap om kvalitet i tjenester som gjelder spesifikt for denne brukergruppen, sier Gjermestad.

Søkt etter kunnskap og snakket med nøkkelpersoner 
Gjermestad har oppsummert både forskning og erfaringsbasert kunnskap som sier noe om kvalitet og indikatorer på kvalitet i helse- og omsorgstjenester til voksne med alvorlig/dyp utviklingshemming. Hun har søkt i ulike kunnskapskilder, både forskning, offentlige dokumenter, rapporter, utredninger og erfaringsbasert kunnskap fra brukerorganisasjoner og andre publikasjoner både nasjonalt og internasjonalt.

- I tillegg har jeg snakket med nøkkelpersoner i feltet, pårørende og brukerorganisasjoner om hva som er indikatorer på kvalitet for denne gruppen med utviklingshemming som i liten grad er i stand til å si og ytre sin mening om kvalitet i egne tjenester på egenhånd, forteller Gjermestad.

Kunnskapsoppsummeringen har også vært på høring hos en egen ekspertgruppe bestående av pårørende og brukerorganisasjoner, forskere i feltet, samt kompetansemiljø nasjonalt og regionalt med kjennskap til feltet.

Tatt utgangspunkt i temaene fra Helsedirektoratets veileder 
I analysearbeidet med kunnskapsoppsummeringen har Gjermestad tatt utgangspunkt i Helsedirektoratets veileder, Gode helse og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Kunnskapsoppsummeringen er organisert og inndelt i de samme syv temaene som veilederen. 

- Ved å bruke likelydende overskrifter som den nasjonale veilederen, for å organisere kvalitetsindikatorene for tjenester til personer med alvorlig/dyp utviklingshemming, er intensjonen at det skal være enkelt for både ansatte i tjenestene, ledere og pårørende å finne frem i oppsummeringen av kunnskap. Dette er spesielt fint med oppsummeringen, sier Gjermestad.  

Hva skal til for å lykkes med kvalitet i tjenestene til voksne med alvorlig eller dyp utviklingshemming? 
Avslutningsvis ønsker Gjermestad å dele erfaringer med hva oppsummeringen viser skal til for å lykkes med kvalitet i tjenestene til voksne med alvorlig/dyp utviklingshemming:

- ansatte har store stillingsstørrelser/-brøker, og tjenestene har turnusordninger som sikrer stabilitet og kontinuitet i personell som yter tjenestene.

- unngå store og samlokaliserte botilbud som krever et høyt antall ansatte.

- tett og nært samarbeid med familie med god kjennskap til den det gjelder, samt at foreldrenes innsikt brukes som ressurs og kilde til læring og kompetansebygging i tjenestene.

- årvåkenhet på at personer med alvorlig utviklingshemming har større helseutfordringer enn befolkningen ellers, og systematisk gjennomføring av årlige helsekontroller hos fastlege som fokuserer på den enkeltes helse, syn, hørsel, gjennomgang av medikamentbruk, smertevurdering, vurdering av stilling/holdning/sittestilling samt vurdering av generell livskvalitet.

- ansatte har nødvendig spesialkompetanse. Dette dreier seg særlig om: førspråklige og ikke-språklige kommunikasjonsformer samt kunnskap om hvordan helse- og sansemessige utfordringer påvirker og kompliserer den enkeltes kommunikasjon, funksjon og aktivitet i hverdagslivet. Samt spesifikk observasjonskompetanse og oppfølgning av den enkeltes somatiske og psykiske helse, trivsel og hverdagsutfordringer.

- Det har vært et spennende, men krevende arbeid som jeg håper at flere i tjenestene vil har glede av, avslutter Gjermestad. 

Kunnskapsoppsummeringen kan du laste ned hos omsorgsbiblioteket. 

Nyhetsbrev

Meld deg opp for NAKUs nyhetsbrev og motta nyheter, nye publikasjoner og annet spennende stoff rett i innboksen din.

Les siste nyhetsbrev
Bilde av noen som ser på nettsida til NAKU på mobiltelefon