Kunnskapsbanken

Hjem og miljø: introduksjon

Visjonen om full deltakelse og likestilling for personer med funksjonsnedsettelser har vært mål for den norske politikken siden FNs internasjonale år for funksjonshemmede (1981). Mulighet til et privat og selvstendig liv med trygghet og verdighet i eget hjem har vært en sentral ambisjon med omsorgspolitikken her i landet siden tidlig på 1990-tallet . Det har ført til en nedbygging og avvikling av institusjonsomsorg, til desentralisering og til at kommunene fikk ansvaret for omsorgstjenestene.
Mann smører brødskive - Copyright NAKUAlt i 1970-årenes drøftinger om alternativer til institusjonene ble det definert at boform= bolig + service. Denne tankegangen innebar mulighet for stor variasjon i måtene samfunnet samtidig kunne møte den enkeltes behov for tak over hodet og hjelp til å klare hverdagen. Likevel ble ikke egen bolig den framtredende situasjonen for utviklingshemmede. 1990-årenes gjennomføring av ansvarsreformen satte fart i den kommunale planlegging og realisering av boformer for utviklingshemmede. Utflyttingen fra institusjon til egen bolig resulterte likevel i en nær kobling mellom bolig og servicesystemer i kommunene [2]. Det har også preget boligtilbudet til dem som da og siden har flyttet fra foreldrehjemmet til sin første egen bolig.
Debatten i de senere  år om tjenester til personer med utviklingshemming, borformer og utviklingen generelt etter ansvarsreformen på 1990-tallet medførte blant annet til ny Stortingsmelding i 2013 (Meld. St. 45, 2012-13). Kritikken har spesielt dreid seg om utviklingen på områdene bolig og sysselsetting. Nyere undersøkelser viser at det er en økende tendens til at personer med utviklingshemming tilbys plass i kommunale omsorgsboliger for eldre og funksjonshemmede, og at størrelsen på bofellesskap øker.


Hva er det som skaper opplevelsen av hjem? Forskere trekker fram tre aspekter:

- det personlige hjemmet handler om opplevelsen av trygghet og tilhørighet, om at det er et sted man ønsker å være og komme tilbake til, om mulighet og ansvar for å uttrykke seg selv og prege sine omgivelser,

- det sosiale hjemmet handler om relasjonene som finns i hjemmet – er det et sted der andre er eller kommer på besøk, er det et klima av aksept her,

- det fysiske hjemmet dreier seg om selve boligen – arkitektur, planløsning, rom, standard, utstyr og innredning.

Det er til sist opplevelsene en har av de objektive forhold som avgjør om hus oppleves som hjem. To perspektiv er viktige her: hjemmet som stedet man kan trekke seg tilbake til og være seg selv, men også hjemmet som plattform for deltakelse i det offentlige sosiale livet.

På disse nettsidene skal vi, med et slikt utgangspunkt i boligen, ta opp og utdype feltet hjem og miljø. Vi skal vise fram politiske føringer og regelverk, og kunnskap fra relevant forskning. Vi skal også søke å få fram lokale erfaringer og gode eksempler.



--------------------------------------------------------------------------------

 [1] NOU 1992:1 Omsorg - Trygghet - Verdier

[2] NOU 2001:22 Fra bruker til borger. En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer.

Kittelsaa, A. & Tøssebro, J. (2011): Store bofellesskap for personer med utviklingshemming. Noen konsekvenser. NTNU, Samfunnsforskning AS.
Kittelsaa, A & Tøssebro, J. (2013): Kommunal praksis og personer med utviklingshemming. Policy på områdene sysselsetting og bolig. NTNU Samfunnsforskning AS.
Meld. St. 45 (2012-2013) Frihet og likeverd - Om mennesker med utviklingshemming.




Magasinet Utvikling

Magasinet Utvikling
Bladet UTVIKLING utgis fire ganger årlig og du kan få bladet tilsendt gratis ved å kontakte naku@hist.no.
Vis alt om Utvikling

Nyhetsbrev NAKU