Internasjonal litteratur, bl a gjennom utvikling av spesifikke diagnostiske kriterier for rusproblemer hos psykisk utviklingshemmede (DM-ID, 2007), understreker behovet for å supplere med og vektlegge observasjoner og å bruke komparentopplysninger. Gjennom observasjoner identifiseres atferdsendringer og endringer i funksjonsnivå, og en vurderer om endringer kan ha sammenheng med bruk av rusmidler.

I hovedsak er de diagnostiske kriteriene for ruslidelse hos psykisk utviklingshemmede lik kriteriene i befolkningen for øvrig. Et viktig forhold er at psykisk utviklingshemmede synes å kunne utvikle rusmiddelrelaterte problemer ved bruk av langt mindre rusmiddel enn det som vanligvis må brukes. Det som sosialt vurderes som akseptabelt bruk av rusmiddel i befolkningen, kan for psykisk utviklingshemmede være tilstrekkelig bruk til at personen utvikler eller har etablert et rusproblem. Kunnskapen om at rusproblemer kan utvikles med et mindre forbruk hos utviklingshemmede enn det som vanlig vurderes som risikofullt i befolkningen, må være med i utredningsprosessen.