Barn med utviklingshemming er barn som ofte trenger ekstra oppfølging og hjelp. Barn som ikke profitterer på vanlig undervisning har krav på spesialundervisning, men det er ikke diagnose eller type funksjonsnedsettelse som løser ut spesialpedagogisk bistand. I lovverk og føringer bruker en begrepet særskilte behov. Uavhengig av diagnose så er det elever som ikke har, eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, som har rett til spesialundervisning.

Likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring er nasjonale mål og overordnede prinsipp for alle sider ved opplæringen i den norske skole. Likeverdig opplæring betyr at alle skal ha like muligheter til opplæring, uavhengig av den enkeltes evner og anlegg, alder, kjønn, hudfarge, seksuell orientering, sosial bakgrunn, religiøs eller etnisk tilhørighet, bosted, familiens utdanning, eller hjemmets økonomi. Det er bred enighet om inkluderingsidealet og målet om tilpasset opplæring, men det er ofte et stort gap mellom idealene og praksis i skolen. Dette kan skyldes flere forhold, men noe av årsaken kan ligge i uklarhet i hva inkludering og tilpasset opplæring betyr. Inkludering og tilpasset opplæring omfatter hele skolesystemet, og er ikke et spesialpedagogisk virkemiddel eller begrep som bare omhandler elever med særlige behov.

Det inkluderingsidealet som en har for norsk skole er også fundert i internasjonale erklæringer og konvensjoner som Salamancaerklæringen og FN’s barnekonvensjon. Likevel er det mange barn med utviklingshemming som ikke går i vanlig skole og ofte blir disse barna tatt ut av klasserommet og får opplæring alene eller i mindre grupper. Dette er en utvikling som kanskje ikke er i overensstemmelse med inkluderingsidealet, men det er mange som opplever at skoletilbudet ikke er tilfredsstillende i et ordinært klasserom.