Visjonen til norsk politikk for personer med nedsatt funksjonsevne er at alle skal ha muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse på linje med andre samfunnsborgere. Denne visjonen skal også gjenspeiles i de muligheter personer med nedsatt funksjonsevne har innen oppvekst og utdanning. De tjenester og tiltak som ytes til utviklingshemmede skal ta utgangspunkt i den enkeltes behov og forutsetninger.

Opplæring skal gi barn og unge del i et sosialt, faglig og kulturelt fellesskap og samtidig gi grunnlag for individuell vekst. Individuelt tilpasset og likeverdig opplæring er et overordnet prinsipp i all virksomhet innenfor skoler og andre pedagogiske institusjoner. Innenfor høyere utdanning står prinsippet om lik rett til utdanning sentralt. Opplæring står sentralt i det norske samfunnet og er særlig knyttet til utdanningssystemet, men knyttes også i stigende grad til alle faser av livet. Retten og plikten til utdanning er lovfestet, og nye ordninger og tiltak utvikles bygd opp rundt denne rettighetstanken. Retten til individuell opplæringsplan sikter blant annet mot mål som å sikre individuell vekst.

Utdanning er en viktig forutsetning for arbeidsdeltakelse. Utdanning generelt og høyere utdanning spesielt, har langt større betydning for hvorvidt personer med funksjonsnedsettelser kommer i arbeid enn det har for andre.

I Norge ønsker vi at alle barn skal gå i samme barnehage eller skole. Når det gjelder skole så har vi et nærskoleprinsipp som sier at alle har en rett til å gå på den skolen i nærmiljøet som de sokner til, men barn kan etter søknad og foreldres samtykke plasseres i en annen skole. De aller fleste barn med utviklingshemming går i vanlig barnehage, mens i barneskolen er det rundt 65 prosent av barna med utviklingshemming som går på nærskolen. Når det gjelder ungdomskole er det 22 prosent av de utviklingshemmete som går i vanlig klasse og bare 8 prosent i videregående skole.