Sosial ferdighetstrening i skolen med ViMo
ViMo er et digitalt verktøy som er beregnet for bruk i skolesituasjon og er et verktøy lærere, spesialpedagoger, assistenter og helsesykepleiere kan benytte seg av for sosial ferdighetstrening [...]
Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.
Det er Opplæringsloven som regulerer grunnskoleopplæringen i Norge og den gjelder dermed for både grunnskolen og videregående opplæring. I tillegg har Norge forpliktet seg i ulike internasjonale konvensjoner og erklæringer som også legger føringer for undervisnings- og skoletilbud til barn med særskilte behov.
FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne
Konvensjonens formål er ”å fremme, verne om og sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne full og likeverdig rett til å nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter, og å fremme respekten for deres iboende verdighet.” Konvensjonens artikkel 24 omhandler utdanning. Den omfattende artikkelen slår fast retten til utdanning og et inkluderende utdanningssystem. En norsk oversettelse av konvensjonen finnes i stortingsproposisjon 106 S (2011-2012) ”Samtykke til ratifikasjon av FN-konvensjonen av 13. desember 2006 om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne”.
Barnekonvensjonen
FNs konvensjon om barnets rettigheter kalles også Barnekonvensjonen og ble ratifisert av Norge 8. januar 1991 og gjelder som Norsk lov. Dersom andre norske lover kommer i konflikt med Barnekonvensjonen så er det Barnekonvensjonen som gjelder. Barnekonvensjonen har 54 artikler og det er særlig tre artikler som er aktuelle i denne sammenhengen. Dette er artikler som omhandler funksjonshemmede barn og alle barns rett til utdanning. Kort oppsummert legger Barnekonvensjonen vekt på at barn med funksjonshemminger har rett til et fullverdig og anstendig liv og som letter barnets deltakelse i samfunnet. Barnet har rett til utdanning og skal gis muligheter til å oppnå mest mulig integrering og individuell utvikling. Grunnskoleopplæring skal være obligatorisk og gratis og ulike former for videregående opplæring skal være tilgjengelige for alle barn. Målet med utdanningen er utvikling av barnets personlighet og ferdigheter og skal fremme holdninger om fred, toleranse og vennskap. Barnekonvensjonen legger grunnleggende føringer for skoletilbud til alle barn i Norge og et ambisjonsnivå Norge har forpliktet seg til å oppnå.
Barnekonvensjonens Artikkel 23. Funksjonshemmede barn. Psykisk og fysisk funksjonshemmede barn har rett til å leve et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer dets verdighet, fremmer selvtillit, og letter barnets aktive deltakelse i samfunnet. Et funksjonshemmet barn har rett til særskilt omsorg. Barnet skal få undervisning, opplæring, helsetjenester, rehabiliteringstjenester, forberedelse til arbeidslivet og rekreasjonsmuligheter for å oppnå best mulig integrering og individuell utvikling. Staten skal samarbeide med andre land om dette, og ta spesielt hensyn til utviklingslandenes behov.
Barnekonvensjonens Artikkel 28. Utdanning. Barnet har rett til utdanning. Staten skal gjøre grunnskoleutdanningen gratis og obligatorisk og gjøre ulike former for videregående utdanning tilgjengelig for alle barn, og sette i verk tiltak for å redusere tallet på de som ikke fullfører skolegangen. Disiplin i skolen skal utøves på en måte som er forenlig med barnets menneskeverd. Staten skal også fremme internasjonalt samarbeid om utdanning, og særlig ta hensyn til utviklingslandenes behov.
Barnekonvensjonens Artikkel 29. Målet med utdanning. Utdanningen skal fremme utvikling av barnets personlighet, og teoretiske og praktiske ferdigheter. Den skal skape respekt for menneskerettighetene og fremme holdninger om fred, toleranse, og vennskap mellom folk. Utdanningen skal skape respekt for naturen, og for barnets egen og andres kultur. Les mer om barnekonvensjonen.
Salamancaerklæringen
Salamanca erklæringen er en internasjonal erklæring i regi av FN (UNESCO) som omhandler prinsipper for opplæring av personer med særskilte behov. Denne erklæringen ble undertegnet av 25 internasjonale organisasjoner og 92 nasjoner, deriblant Norge og som en har ambisjoner om å etterleve. Salamanca erklæringens prinsipper gir en overordna guide om hvordan en skal organisere og planlegge spesialundervisning. Erklæringen representerer et skifte i fokus fra det enkeltes barn særskilte behov til vanlige skolers evne til å imøtekomme alle barn og gi dem tilfredsstillende opplæring uavhengig av barnets egenskaper, interesser, evner eller opplæringsbehov. Det står i Salamanca erklæringen at alle barn med særskilte behov skal ha tilgang til vanlige skoler som skal imøtekomme barnas behov gjennom en barnesentrert pedagogikk. Videre står det i erklæringen at vanlige skoler med en inkluderende praksis er det mest effektive middelet for å bekjempe diskriminerende holdninger, utvikle tolerante nærmiljø og et inkluderende samfunn, samt å oppnå at alle barn får opplæring. I tillegg til dette så hevdes det i erklæringen at et inkluderende skolesystem gir en mer effektiv utdannelse til majoriteten av barn og bedrer til slutt effektiviteten og kostnadseffektiviteten i hele opplærings- og utdanningssystemet. Les mer i: Salamanca erklæringen (på engelsk)
Opplæringsloven (Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen)
Opplæringsloven omhandler rettigheter og plikter forbundet med skolegang i Norge. Her er noen av delene i loven omtalt. Les mer i opplæringsloven.
Spesialundervisning
Kapittel 5 i opplæringsloven omhandler spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring. Både grunnskolen og videregående opplæring er forankret i prinsippet om at alle har rett til likeverdig opplæring.
Likeverdig opplæring betyr at skolen må ta hensyn til de ulike forutsetninger, egenskaper og bakgrunn som barn møter skolen med. I dette ligger det at opplæringen ikke kan være lik for alle, men tar hensyn til at alle er ulike. Samtidig har vi i Norge et mål om at skolen skal være inkluderende, noe som blant annet har resultert til at alle barn har rett til å gå på den nærskolen de sokner til. Dette betyr at skoler og opplæringssystemet skal jobbe for å tilrettelegge opplæringen tilpasset barnas individuelle behov innen rammen av ordinær opplæring i vanlig gruppe eller klasse. Enkelte elever har behov for særskilte løsninger som gjør det vanskelig å tilpasse opplæringen innen ordinær opplæring. Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har da rett til spesialundervisning. Spesialundervisning skal dermed også være et virkemiddel for å arbeide mot et likeverdig og inkluderende opplæringssystem. Utdanningsdirektoratet har laget en nettbasert veileder til regelverket om spesialundervisning som du finner her.
Spesialundervisning har fått stor oppmerksomhet de siste årene. Flere rapporter er skrevet, blant annet rapporten Kvalitet i opplæringen for elever med utviklingshemming (2016), skrevet av Kari Bachmann, Peder Haug og Thomas Nordahl. Mer om denne rapporten i artikkelen Grunnskole: Forskning.
I mars 2017 lanserte barneombudet sin rapport om elever med spesialundervisning i skolen, "Uten mål og mening". Barneombudets funn tyder på at mange av elevene som mottar spesialundervisning ikke får et forsvarlig utbytte av opplæringen, at de har et dårligere psykososialt skolemiljø, og at de verken blir hørt eller får medvirke i opplæringen.
Elevenes skolemiljø
Etter forslag i Ot.prp. nr. 72 (2001-2002) Om skolemiljøet til elevene ble det vedtatt en arbeidsmiljølov for elever. Lovparagrafen om elevenes skolemiljø - § 9a i opplæringsloven tok til å virke frå 1. april 2003.
De nye vedtektene slår fast at ”alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring”. Med denne paragrafen skal elever og foreldre ha fått større brukermedvirkning og bedre klagerett, samtidig som skolen har fått tydeligere plikter, særlig når det gjeld det psykososiale miljøet. Opplæringslova § 9a-2 tredje ledd omhandler tilgjengelighet i skolen og understreker at alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov, og at skolen skal innredes slik at det blir tatt hensyn til elever med funksjonshemminger.
Om alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Fra 1. august 2012 trådte endringer i opplæringsloven i kraft som omhandler alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). De nye paragrafene slår tydelig fast at personer med behov for ASK skal få nødvendig opplæring og at de har rett til å få bruke egne kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmidler i opplæringen. Paragrafene som omhandler ASK er § 2-16, § 3-13, og § 4A-13 i opplæringsloven. Hele behandlingen av saken i Stortinget finner du på deres nettsider.
Mer informasjon
Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder om spesialundervisning. Her finner man blant annet en forklaring på de ulike fasene i saksgangen knyttet til spesialundervisning, maler og eksempler, og forklaring av hvem som er ansvarlig for hva i saksgangen.
Statped har utarbeidet et hefte om skolemiljø for elever med svært store og sammensatte lærevansker som vil være til hjelp i arbeidet med å legge skolen tilrette for alle.
Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».