Selv om de fleste barn med funksjonshemming får barnehageplass, er det foreldre som opplever å måtte vente på en slik plass. Samtidig er det foreldre som opplever at de ikke har et reelt valg med tanke på hvor barnet skal gå og heller ikke om de skal gå i barnehage. I prosjektet "Å vokse opp med funksjonshemming" rapporterte ca en tredjedel av foreldrene at de følte seg presset til ta i mot barnehageplass fordi dette gjorde det mer praktisk for kommunen til å tilby spesialpedagogisk hjelp til barnet dersom det gikk i barnehagen. I den samme undersøkelsen kommer det fram at de aller fleste barna med utviklingshemming går i vanlig barnehage eller familiebarnehage (ca 90 prosent), mens 8,1 prosent gikk i spesialbarnehage eller en kombinasjon mellom vanlig barnehage og spesialbarnehage.  

Undersøkelser om barns trivsel i barnehage viser at foreldrene opplever at barna i stor grad trives i barnehagen, men ofte er det slik at foreldre er ofte fornøyd med det tilbudet barna til en hver tid har. Undersøkelser som ser på sosial samhandling mellom barn i barnehager viser at barn med funksjonshemminger og utviklingshemminger ofte får en "på siden av" rolle i barnegruppa og deltar i mindre grad i spontan lek.
En undersøkelse om bruken av det øremerkede tilskuddet til barn med funksjonshemming i barnehage bekrefter at barn med redusert funksjonsevne får plass i barnehage, og at det er svært sjelden noen må vente for å få plass. Barn med funksjonshemming er imidlertid sterkt overrepresentert i kommunale barnehager, og det er også kommunale barnehager som mottar over 80 prosent av midlene til tilrettelegging. Når det gjelder tilrettelegging av det fysiske miljøet mener de fleste barnehagestyrere at deres barnehage er tilrettelagt for alle barn.

Det er rundt 1,5 til 1,7 prosent av barna i barnehagene som mottar spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7 i opplæringsloven. De aller fleste barn med funksjonsnedsettelse har enten spesialpedagog eller assistent i barnehagen. Men det er en stor andel (42 prosent) av foreldrene som har klaget på det spesialpedagogiske tilbudet og flertallet får medhold i klagene. Rundt 30 prosent av kommunene i Norge opplyser at de har fått henvendelse fra foreldre til barn med funksjonshemming som har uttrykt misnøye med det faglige opplegget i barnehagen. Dette dreier seg stort sett om ønske om flere timer i uken med spesialpedagogisk hjelp. Det vil si at det spesialpedagogiske tilbudet framstår som et problem i barnehagen for mange foreldre med barn med utviklingshemming.


Referanser

Guldbrandsen, L. & Sundnes, A. (2004). Fra best til bedre? Kvalitetssatsning i norske barnehager. Status ved kvalitetssatsningsperiodens slutt. NOVA-rapport nr.9/04. Oslo: NOVA.

Hopperstad, M. H., Hellem, L. & Kjørholt (2005). Funksjonshemmede barn i barnehage. Kunnskapsstatus og forskningsutfordringer. Trondheim: Norsk Senter for Barneforskning.

Lorentzen, M. (1994). ”De ungan som ikkje e slusa inn her, e ikkje funksjonshemma”. Om opptak av funksjonshemmede i barnehage. INAS-rapport nr.3. Oslo: Institutt for sosialforskning.  

Lundeby, H. (1999). Spørreskjemaundersøkelse blant foreldre til førskolebarn med funksjonshemming. Notat nr. 1. NTNU, Institutt for sosialt arbeid. Trondheim: NTNU.

Rundskriv U-10/2003 (2003). Handlingsplan for funksjonshemmede 1998-2002. Sluttrapport. Oslo: Sosialdepartementet.

Tøssebro, J. & Lundeby, H. (2002). Å vokse opp med funksjonshemming. Oslo: Gyldendal akademisk.

Ytterhus, B. (2000). ”De minste vil, og får det kanskje til…” En studie av hverdagslivet segregering i integrerende institusjoner. Trondheim: NTNU, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Doktoravhandling.

Ytterhus, B. (2002). Sosialt samvær mellom barn – inklusjon og eksklusjon i barnehagen. Oslo: Abstrakt forlag.