Kunnskapsbanken

Samme behandling og god samhandling

I Kvam kommune i Hordaland mottar utviklingshemmede psykiske helsetjenester på linje med andre. Erfaringene fra psykiatrisk hjemmesykepleie, bofellesskap og distriktpsykiatrisk senter, er at denne pasientgruppen ikke krever særskilt behandling. Men godt samarbeid i kommunen er viktig.
Ifølge NAKU-rapporten Utviklingshemning og psykiske helsetjenester fra 2008, er personer med utviklingshemninger underrepresentert i det psykiske helseapparatet. Dét til tross for at de har 1,5-3 ganger så høy hyppighet av psykiske lidelser sammenlignet med befolkningen for øvrig.
Kvam herad i Hordaland har valgt å gi det samme psykiske helsetilbudet til utviklingshemmede som befolkningen ellers. NAKU har møtt Kristin Johannesen ved Psykiatrisk heimesjukepleie, Liv Nygård ved Kalhagen bofellesskap og Ole Petter Knævelsrud ved Voss distriktspsykiatriske senter som forteller om sine erfaringer med å behandle utviklingshemmede med psykiske lidelser i det ordinære helsetjenesteapparatet.

Bilde av Kristin Johannesen © Jøran Werdal

− Krav på samme hjelp som andre

− I lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, står det at kommunen skal yte psykisk helsehjelp til alle innbyggere over 18 år. Kvam herad skiller derfor ikke mellom utviklingshemmede og andre. De har krav på samme helsehjelp som andre, sier Kristin Johannesen ved Psykiatrisk heimesjukepleie i Kvam. Les hele intervjuet med Johannesen her.
Kvam kommune teller litt over 8000 mennesker som bor i området nord for Hardangerfjorden. Psykiatrisk heimesjukepleie holder til i tettstedet Norheimsund. Hit sender brukere, pårørende, fastleger, sykehus eller andre søknad hvis en person har behov for oppfølging av psykiatrisk sykepleier.
− Fordelen med en slik organisering er at de utviklingshemmede får samme tilbud som andre og ikke blir diskriminerte. Utfordringen kan være at psykiske helsearbeidere kanskje ikke kan nok om utviklingshemning. Det krever et godt samarbeid med andre personer rundt pasienten, sier Johannesen og forklarer:

− Vi er heldige å ha en stabil gruppe med fastleger i kommunen som vi har god kontakt med. Det samme gjelder personalet i bofellesskapene. Det er også viktig med gode ansvarsgrupper og individuelle planer, slik at alle tar ansvar for oppfølgingen av pasienten.

Bilde av Liv Nygård © Jøran Werdal- Samarbeid gir trygghet
 Den psykiatriske hjemmesykepleien i kommunen har tett samarbeid med Kalhagen bofelleskap der det bor personer med utviklingshemninger. Dét er leder ved Kalhagen, Liv Nygård,
 glad for.
 − Hvis en beboer har en alvorlig psykisk sykdom, kan det være tungt for oss som jobber her. Da er det en utrolig god støtte å ha en psykiatrisk sykepleier som kommer innom. De gir   oss veiledning i arbeidet vi gjør. Les hele intervjuet med Nygård her.
 Nygård mener personalet har blitt flinke til å fange opp psykiske lidelser hos beboerne.
 − Når vi kjenner brukerne godt, ser vi raskt hvis noe er galt. Det første vi gjør er da å ta det opp i personalgruppa her. Vi har god kompetanse blant våre ansatte, sier Nygård og legger til  at Kvam har satset mye på videreutdanning:
− Åtte ansatte har tatt videreutdanning i psykiske lidelser og demens hos utviklingshemmede. To hjelpepleiere har videreutdanning i psykiatri. Denne kunnskapen bruker vi aktivt i det daglige. Men hvis kompetansen her på huset ikke strekker til, henvender vi oss til fastlegene og ansvarsgruppene. Hvis vi må gå videre, er det fastlegen som henviser til andrelinjetjenesten. 


Bilde av Ole Petter Knævelsrud © Jøran Wærdal

-Denne gruppen er ikke spesiell!

Ole Petter Knævelsrud er overlege ved døgnavdelingen ved Voss Distriktspsykiatriske Senter. Her behandles personer med lette til moderate utviklingshemninger på lik linje som andre. Les hele intervjuet med Knævelsrud her.
− Vi er et vanlig nasjonalt DPS og har ingenspesialkompetanse på utviklingshemning. Vi har et inntaksområde på rundt 20 000 voksne personer i fem kommuner. I årene 2000 til 2008 var det 19 pasienter med utviklingshemning som fikk behandling hos oss. Vår erfaring er at disse pasientene trenger samme behandling som andre psykisk syke, sier Knævelsrud.
− I behandling med medikamenter er dosene akkurat den samme som hos andre pasienter. Det som kanskje er spesielt er at språket ikke er så utpreget og vi er derfor svært avhengig av informasjon fra eksempelvis personalet der personen bor.
Knævelsrud sier erfaringen har gitt de ansatte trygghet.
− Vi er ikke redde for å behandle denne gruppen. Problemene er akkurat de samme som hos andre mennesker med psykiske lidelser. Det som er spesielt for denne gruppen er at den ikke er så spesiell!

Magasinet Utvikling

Magasinet Utvikling
Bladet UTVIKLING utgis fire ganger årlig og du kan få bladet tilsendt gratis ved å kontakte naku@hist.no.
Vis alt om Utvikling

Nyhetsbrev NAKU