De viktigste bestemmelsene og regelverk som angår barnehager finner vi i Lov av 17. juni 2005 nr 64 om barnehager (Barnehageloven) og Rammeplan for barnehagene. Rammeplanen er en forskrift til barnehageloven som beskriver mer detaljert om barnehagens innhold og oppgaver og ansvaret til personalet. Den skal brukes av alle barnehager uansett driftsform. Mål og innhold i barnehagen Formålsparagrafen - § 1 i Barnehageloven - stadfester at barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i samarbeid med barnas hjem. Barnehagelovens § 2 fjerde ledd sier at barnehagen skal ta hensyn til blant annet barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn. Innholdet skal dermed være individuell tilpasset barna. Dette understrekes også i Barnehagelovens § 2 femte ledd som sier at barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. 

Les mer i:

Barnehageloven § 1 og § 2

Rundskriv F-08/2006: Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) med forskrifter og departementets merknader til bestemmelsene. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Fortrinnsrett for barn med nedsatt funksjonsevne

Barn med nedsatt funksjonsevne har fortrinnsrett til barnehageplass (§ 13). Begrepet nedsatt funksjonsevne omfatter ulike fysiske funksjonsnedsettelser, utviklingshemming, språk- og talevansker, atferdsvansker og psykiske lidelser. Det skal foretas en sakkyndig vurdering (eksempelvis lege, helsesøster/helsestasjon eller PP-tjeneste) for å fastslå om barnet har nedsatt funksjonsevne og at dens konsekvenser for barnet skaper et større behov for barnehageplass enn for førskolebarn ellers. Det er ikke lenger et krav at det skal foretas en vurdering om at barnet kan ha nytte av barnehageoppholdet. Fortrinnsretten gjelder bare dersom barnet tilhører barnehagens opptakskrets. Fortrinnsretten gir ikke rett til barnehageplass, men det betyr at barnet går foran andre søkere.

Les mer i:

Barnehageloven § 13

Rundskriv F-08/2006: Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) med forskrifter og departementets merknader til bestemmelsene. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Fysisk utforming av barnehager

Det fysiske miljøet i barnehagen og dens omgivelser skal fremme barns utvikling. Det framgår av rammeplanen at barnehagens fysiske miljø skal utformes slik at alle barn får gode muligheter for å delta aktivt i lek og andre aktiviteter. Videre vektlegges det i rammeplanen at ved planlegging av barnehagens utforming må det tas hensyn til samfunnets mål om nedbygging av funksjonshemmende barrierer, og at planlegging, lokalisering og bygging av nye barnehager bør være basert på prinsippet om universell utforming. Universell utforming er utforming av produkter, bygninger, transportmidler og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for spesiell tilpasning. Det gis ikke direkte instrukser om utforminger av bygninger i barnehagen. Dette med at barnehageloven regulerer først og fremst den pedagogiske virksomheten og barnehagens kvalitative innhold, mens utformingen av bygninger reguleres blant annet av plan- og bygningsloven. Det understrekes imidlertid at departementet er opptatt av universell utforming og vil oppmuntre til at det fysiske miljøet, så langt det er praktisk mulig og rimelig, utformes etter prinsippet om universell utforming.  

Les mer i:

Rundskriv F-08/2006: Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) med forskrifter og departementets merknader til bestemmelsene. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder - §5-7 i Opplæringsloven

Opplæringsloven § 5-7 omhandler retten til spesialpedagogisk hjelp for barn med funksjonsnedsettelse under opplæringspliktig alder. Der står det blant annet at ”Barn under opplæringspliktig alder som har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp”. Denne bestemmelsen peker spesielt på foreldrenes rett til tilbud om veiledning. Foreldrene kan selvfølgelig takke nei til et slikt tilbud. Under denne bestemmelsen bruker en begrepet ”spesialpedagogisk hjelp” isteden for ”spesialundervisning” som en ellers bruker i lovteksten. Dette er gjort fordi begrepet omfatter mer enn tradisjonell ”spesialundervisning” Den spesial pedagogiske hjelpen omfatter også lekotek og stimulerings- og veiledningstiltak rettet mot personale i barnehagen. Dersom barnet ikke har plass i barnehage kan hjelpen gis i hjemmet eller hos dagmamma. Opplæringsloven setter ingen nedre aldersgrense og det skal alltid foretas en sakkyndig vurdering før kommunen gjør vedtak om spesialpedagogisk hjelp.

Barn som mottar spesialpedagogisk hjelp i barnehage etter § 5–7 har rett til å få denne hjelpen gratis. Det skal også gis fradrag i foreldrebetalingen (oppholdsbetalingen) for den tiden barnet etter enkeltvedtak er tildelt spesialpedagogisk hjelp. Den øvrige delen av barnehagetiden kan kommunen kreve betaling for.

Les mer i:

Opplæringsloven § 5-7: 

Endringer i opplæringsloven og privatskoleloven: 
Prop. 84 L (2011–2012) Forslag om eiga forskrift om opplæring ved behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning - veileder til opplæringsloven