Kunnskapsbanken

Ordinært arbeid

Mange funksjonshemmede har problemer med å komme inn i det ordinære arbeidsmarkedet. Lite tyder på at det har blitt lettere de senere årene. Det skyldes blant annet trekk ved arbeidsmarkedet, egenskaper ved selve arbeidet og arbeidsgivers holdninger og forventninger. Utviklingshemmede er en av de grupper som har de største vanskelighetene i så måte. Til tross for alt dette, er det likevel noen personer med utviklingshemming som mot de fleste odds har en jobb på en helt vanlig arbeidsplass. Nyere forskning har blant annet sett på hva som gjør at noen faktisk klarer å overvinne barrierene.
Høy yrkesdeltakelse og lav ledighet er viktige mål i norsk arbeidsmarkedspolitikk. Hvilke grupper i befolkningen som skal omfattes av denne målsettingen er likevel ikke entydig gitt. I vårt samfunn har lønnsarbeidet mange funksjoner. Deltakelse i lønnet arbeid betraktes gjerne som en viktig kilde til materiell velstand og forbruk, økonomisk selvstendighet og personlig autonomi. For mange er det å ha en verdsatt yrkesrolle en viktig del av hva det vil si å være voksen og selvstendig kvinne eller mann.
 
Økende krav til kompetanse og raske omstillinger gjør inngangsporten til det ordinære arbeidsmarkedet smal. Oppsummering av forskning på dette området forteller at overgangen mellom utdanning og arbeidsliv er en spesielt sårbar og avgjørende fase. Vi vet også at bruken av ulike typer arbeidsmarkedstiltak langt fra alltid er like hensiktsmessig for disse gruppene av arbeidssøkere. Blant arbeidsgivere er det manglende kunnskaper om hva funksjonshemmede kan og hvilke tilretteleggingsordninger som finnes. Vi ser også at blant funksjonshemmede som forsøker å komme inn i arbeidsmarkedet, er det ikke uvanlig å bli gående i mer eller mindre formålsløse "tiltakskjeder" over flere år.
 
På tross av dette, finnes det likevel noen personer med utviklingshemming som på forskjellige måter har overvunnet barrierene. De fleste har jobber i privat sektor, men noen er også ansatt i kommunale og statlige virksomheter. Variasjonen i tilpasninger er store. Noen har kommet i jobb gjennom ordninger som "arbeid med bistand" eller andre arbeidsmarkedstiltak. Andre har funnet frem til løsninger på egen hånd, eller med hjelp fra familie og nettverk. Erfaringene fra andre land, viser også eksempler på at personer med utviklingshemming i noen tilfeller har skapt egne forretningsideer basert på ting de er dyktige på, og noen steder har de etablert seg innen egne nisjer og bransjer.
 
Det skal samtidig understrekes at mange utviklingshemmede har et tilrettelagt arbeidstilbud som de trives med og er stolte av, og som slett ikke ønsker seg noe annet. Dette kapitlet tar utgangspunkt i situasjonen for dem som har eller ønsker seg jobb i det ordinære arbeidsmarkedet.

Magasinet Utvikling

Magasinet Utvikling
Bladet UTVIKLING utgis fire ganger årlig og du kan få bladet tilsendt gratis ved å kontakte naku@hist.no.
Vis alt om Utvikling

Nyhetsbrev NAKU