Myndighetene har flere forskjellige ordninger som legger til rette for funksjonshemmede på ordinære arbeidsplasser. Ordningene er ment å være fleksible, slik at de kan tilpasses den enkeltes situasjon og behov. Det er likevel forskjellige kriterier for de ulike ordningene. Sysselsettingspolitikken over for utviklingshemmede er arbeidsmarkedsmyndighetenes ansvar. Det er det lokale NAV-kontoret man bør henvende seg til når det gjelder slike spørsmål.

Les mer om tilrettelegging på arbeidsplassen.

 

Gjennom avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er det blant annet åpnet opp for en ordning med såkalte IA-plasser i virksomheter som har gått inn i avtalen (IA-virksomheter).

 

IA-plasser kan blant annet tilbys personer som ikke er ansatt men som har behov for å prøve et bestemt yrke eller en bestemt arbeidsplass. Arbeidsgiver betaler ikke lønn for personer på IA-plass, men personen mister heller ikke de økonomiske støtteordingene hun eller han har fra før. Hensikten med ordningen er å gi arbeidsgiver og arbeidstaker en mulighet til å prøve ut muligheter og behov. Arbeidsgiver kan få kompensasjon for eventuelt merarbeid. Det er NAV Arbeidslivssenter i hvert enkelt fylke som har oversikt over hvilke bedrifter og virksomheter som har slike IA-plasser. Les mer om IA-ordningen. 

 

Ordningen med arbeidspraksis gjennomføres i tilknytning til en arbeids-markeds-bedrift. Den som har en praksisplass får oppfølging og opplæring i jobben. Ordningen er rettet mot arbeidssøkere som ønsker å prøve å jobbe i en privat bedrift eller en offentlig virksomhet. Det er spesielt arbeidssøkere som har særlige problemer med å få jobb som prioriteres. Personer med en yrkeshemming kan være i tiltaket i opptil tre år. Det er de lokale NAV-kontorene som forvalter denne ordningen. Les mer om ordningen arbeidspraksis i ordinær virksomhet.

 

 

Ifølge arbeidsmiljøloven har arbeidsgiveren en plikt til å legge til rette for at også funksjonshemmede skal kunne fungere i arbeidet.

 

Når utgiftene blir store, kan likevel arbeidsgiver søke om å få dekket disse utgiftene. Hjelpemiddelsentralen i hvert enkelt fylke hjelper til med dette. Les mer om hjelpemidler og tilrettelegging på arbeidsplassen. 
 

Det gis dessuten et eget tilretteleggingstilskudd til bedrifter og offentlige virksomheter som har inngått en IA-avtale (IA-virksomheter). Tilretteleggingstilskuddet skal kompensere for de ekstra utgifter i forbindelse med nødvendig tilrettelegging. Det kan for eksempel være kjøp av hjelpmidler eller tilpasning av lokaler.

 

 

Lønnstilskudd er en ordning som er spesielt rettet mot personer som har vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet.

Tidsbegrenset lønnstilskudd 

Det er det lokale NAV-kontoret som forvalter ordningen. Tilskuddet gis til den arbeidsgiver. Lønnstilskuddet dekker vanligvis bare en del av lønnen, slik at arbeidsgiver også må betale deler av lønnen selv. Arbeidstakeren får opplæring og utfører ordinære arbeidsoppgaver på heltid eller deltid. Virksomhetene kan få støtte til inntil 60 prosent av lønnen i inntil tre år for yrkeshemmede arbeidssøkere. Les mer om ordningen Tidsbegrenset lønnstilskudd.
 

Tidsubestemt lønnstilskudd
Tidsubestemt lønnstilskudd skal bidra til å øke mulighetene for ordinært arbeid blant personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne. Dette skal bidra til å forebygge uførepensjonering. En får ordinær lønn og fast ansettelse i hel - eller deltidsstilling. Arbeidsgiver får et tilskudd til å dekke lønnen til den enkelte ansatte.


Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser
Ordningen med tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser er foreløpig en prøveordning. Målgruppen er funksjonshemmede som er i arbeid eller utdanning, og som av forskjellige grunner ikke kan benytte ordinære transportmidler. Arbeidsforholdet og behovet for transport må dokumenteres. Det er NAV Arbeid som administrer ordningen. Les mer om forsøksordningen med Arbeids- og utdanningsreiser.