Hensikten med tiltaket er å hjelpe yrkeshemmede arbeidssøkere å få og beholde et arbeid i det ordinære yrkeslivet. Arbeidssøkeren får bistand på arbeidsplassen gjennom tilrettelegging, trening og oppfølging av en personlig tilrettelegger ut fra søkerens behov og interesser. Tiltaket gis flere grupper av funksjonshemmede. Tiltaket gis for maksimalt en periode på tre år, men det kan gis et tillegg på et halvt år dersom det handler om overgang fra skole/institusjon til arbeid. Tiltaks-arrangører er vanligvis attføringsbedrifter og Vekst-bedrifter.

 

Kort fortalt handler arbeid med bistand om opplæring av personer med til dels betydelig funksjonshemminger til arbeidsoppgaver på vanlig arbeidsplasser. Metoden går ut på å finne frem til en passende arbeidsplass med passende oppgaver, for dernest å gi opplæring og tilpasning av konkrete oppgaver i den aktuelle arbeidssituasjonen. Tenkningen bak denne tilnærmingen bygger på at utviklingshemmede har rett til full deltakelse i samfunnet på lik linje med alle andre, i arbeidslivet som på andre områder. Alle har et potensial for produktivt arbeid, inkludert personer med alvorlig utviklingshemming. Målet skal være "en ordentlig jobb", og ikke en jobb "på liksom". Med "ordentlig jobb" menes at vedkommende har samme rettigheter og plikter som alle andre arbeidstakere, og lønn som minimum tilsvarerer en minstelønn. Fokuset innrettes mot først å skaffe en passende jobb og oppgaver, for dernest å gi opplæring til de aktuelle oppgavene. I denne prosessen har en "tilrettelegger" en viktig rolle som mellomledd mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, i opplæring, og tilpasning av passende arbeidsoppgaver. Arbeid med bistand innebærer at arbeidssøkeren får opplæring, støtte og trening i jobbsituasjonen av en tilrettelegger i en periode, inntil opplæring og tilpasning kan trappes gradvis ned. Fokuset ligger på å skape ordinære tilsettingsforhold.

 

Metoden ble utviklet med utviklingshemmede som målgruppe. Men etter hvert har dette også vist seg som en effektiv måte å drive sysselsetting også overfor andre grupper. Den amerikanske spesial-pedagogen Marc Gold regnes som en grunnlegger av denne tenkningen. I undervisningen av utviklingshemmede erfarte han gjentatte ganger at elevens evner og ferdigheter ble antatt å være langt dårligere enn hva han selv fikk innblikk i gjennom sin praksis som lærer. På bakgrunn av dette formulerte Gold noen grunnprinsipper for opplæring og tilpasning av arbeid for personer med funksjonshemminger. Dette var ideer som senere ble sentrale i utviklingen av "supported employment". Norge var tidlig ute med å prøve ut disse ideene, og allerede ved innføring av ansvarsreformen ble det gjennomført forsøk basert på disse prinsippene. I 1996 ble ordningen "arbeid med bistand" innført som et ordinært attføringstiltak. I dag er det mange land som har arbeidsmarkedstiltak som bygger på "supported employment"- metoden.