I 2003 gjennomførte OECD en sammenligning og gjennomgang av arbeidsmarkedspolitikken blant medlemslandene. Her påpekes det at Norge har en relativt høy andel av funksjonshemmede i skjermede og fysisk segregerte arbeidstiltak, sett i forhold til mange andre land. I rapporten fra OECD omtales generelt de segregerte løsningene som mi

ndre fremtidsrettet, relativt sett kostbare, sammenlignet med integrerte ordninger. Med ”integrerte ordninger” menes i denne sammenheng ordninger som innebærer deltakelse på ordinære arbeidsplasser. (Eksempel på dette er "arbeid med bistand" og lignende tiltak, se eget avsnitt på våre nettsider). 

 

 

Bildet av situasjonen i Norge viser at bruken av dette tiltaket har gått merkbart opp siden ansvarsreformen. Levekårsundersøkelsen som ble gjennomført av 

Tøssebro og Lundeby (2002), viser at andelen voksne utviklingshemmede som deltar i tiltak som i dag kalles VTA, har økt fra 15 til 30 prosent i perioden fra 1989 til 2001. I undersøkelsen er det også spurt om hvem man jobber sammen med. Svarene viser at deltakerne i disse ordningene i en viss grad jobber sammen med personer uten funksjonshemming, og i en viss grad med andre ulike grupper av funksjonshemmede. På spørsmålet om arbeidsoppgaver, er det særlig produksjon, montering, sortering og pakking som dominerer arbeidshverdagen til de spurte som deltar i slike tiltak. Sett under ett, viser undersøkelsen at dette fortsatt bærer mer preg av "særordning" enn av integrering.

 

I 1998 gjennomførte Ståle Seierstad m.fl. (1998) en evaluering av de statlige arbeidssamvirketiltakene (den type tiltak som i dag kalles VTA) og de kommun

ale aktivitetstilbudene. Evalueringen tok blant annet opp strukturen i den offentlige tiltakssektoren for personer med omfattende yrkeshemminger og drøftet sammenhengene mellom de kommunale og de statlige arbeids- og aktivitetstilbudene. Evalueringen drøftet også de kategoriseringsprosesser som kontinuerlig foregår innad i disse tiltakene, og det ble påpekte en rekke utviklingstrekk i dette feltet. De kommunale aktivitetstilbudene viste seg å være mer gruppespesifikke enn arbeidssamvirkene når det gjeldt diagnoser. Arbeidssamvirkene integrerte i større grad ulike diagnosegrupper i samme tiltak. Evalueringen påpekte også at lokale tilpasninger og praksiser var mer mangfoldig enn hva retningslinjene for disse tilbudene skulle tilsi. Et av de rådene evalueringen ga til myndighetene, var at dette mangfold burde forsøkes videreført. Selv om det var en relativt klar "arbeidsdeling" mellom aktivitetssentra og arbeidssamvirke, fant man at det på ingen måte var entydig gitt hvilke personer som kunne dra nytte av de ulike tilbudene. Ofte var det individuelle forhold og i noen grad tilfeldigheter som avgjorde hvor den enkelte person fikk tilbud. Evalueringen tok også opp tvetydigheten i disse ordningene. Hvordan ble deltakernes behov definert? Hvem var involvert i å definere slike "behov"? Fra hvem, og på hvilke måter , ble aktivitetene gitt verdi?

Drøftingen viste hvordan ideologien om lønnsarbeid og selvstendighet kommer til uttrykk i hverdagen på disse stedene.

 

I en undersøkelse av VTA-bedrifter og dagsentra viser Terje Olsen (2003) hvordan arbeidstakerrollen på forskjellige måter inngår i deltakernes selvforståelse. Studien beskriver hverdagen på VTA-bedrifter og dagsentra, blant annet med utgangspunkt i hvordan deltakerne selv forteller om det. Deltakelse i arbeidet fremstår som en viktig ledd i å vise at man er voksen, uavhengig og selvstendig kvinne eller mann. Arbeidstakere snakker om det de gjør som noe de er stolte av, noe som gir dem utvikling og noe som gir dem et sted å være på dagtid. Noen fremstiller også sin egen deltakelse i dette arbeidet som noe som er flaut og skamfullt, fordi de ikke anser seg selv som å passe inn på arbeidsplassen. I studien drøftes den praktiske iverksettingen av arbeidstiltakene opp mot den politiske ideologien på dette feltet, og spesielt arbeidslinja i velferdspolitikken.

 

Flere forskere er også kritiske til det som skjer i skjermede virksomheter. Med bakgrunn i amerikanske forhold, peker Michael Gill (2005) på det han kaller "myten om videreføring". I målsettingene for disse virksomhetene heter det gjerne at bedriften skal "kvalifisere", "gi arbeidstrening" og "klargjøre for deltakelse i arbeidslivet". Gill mener at det som skjer i realiteten er det motsatte. Bare noen ytterst få personer går over i annet arbeid. Gill mener at det skyldes en selvforsterkende mekanisme: deltakerne betraktes ikke som reelle arbeidssøkere, og deltakelse fremstår i seg selv som et bevis på at man ikke passer inn andre steder. Isteden for å lære seg å komme inn i andre og betalte jobber, lærer deltakerne seg å gjøre oppgaver som beholder dem i dette systemet. Virksomhetene bidrar ikke til yrkeskvalifisering eller økonomisk selvstendighet for deltakerne, konkluderer Gill, men blir tvert imot institusjoner som skaper sin egen arme av arbeidskraft som forblir utenfor.

 

En dansk forskningsrapport (Maja Rosenstock m.fl. 2004) påpeker at det økte fokuset på videreføring i arbeidsmarkedet fører til at verkstedene prioriterer arbeidstrening, utdanning og trening av sosial adferd. Dette bidrar til å åpne opp nye muligheter for integrering i arbeidslivet forøvrig. Men rapporten er også kritisk til verkstedenes rolle, ved at de fremstår som "historiske" og gammelmodige ordninger. Dagens utviklingshemmede kommer i økende grad inn i arbeidsmarkedet uten å gå veien om verksteder. Det kan se ut til å være en bevegelse i denne retningen også i Norge. I en gjennomgang av de norske sysselsettingstallene har Terje Olsen (2006) påpekt at de som kommer ut i arbeidsmarkedet etter ansvarsreformen i større grad enn andre går inn i andre typer jobber enn det som skjermede arbeidstiltak tilbyr.

 

Selv om det er viktige forskjeller mellom de amerikanske, danske og norske velferdssystemene, gir dette likevel viktige perspektiver på de norske VTA-tilbudene. Som tidligere nevnt, har andelen utviklingshemmede som deltar i slike tilbud økt betydelig. Michael Gill (2005) mener dette blant annet skyldes at disse virksomhetene har behov for å beholde de deltakerne som ellers vil ha størst sjanse til å gå over i andre jobber. I USA har også

 

Steven Taylor (2002) pekt på at slike arbeidsplasser har et insentiv til å "holde på" de mest produktive arbeidstakerne, nettopp fordi de har en dobbel målsetting. De skal både være økonomisk produktive og samtidig bidra til kvalifisering for annet arbeid. Terje Olsen (2003) har pekt på at de norske VTA-bedriftene står i et tilsvarende dillemma. I den nevnte OECD-rapporten oppsummeres utviklingen blant medlems-landene med at man i flere land har forsøkt å gjøre skjermede virksomheter mer lik "vanlige bedrifter" i den forstand at de har blitt mer konkurranseorientert. Hensikten er å øke deltakernes muligheter for overgang til det åpne arbeidsmarkedet. Kritikerne peker på at resultatet er det motsatte: Jo mer "business-lignende" disse virksomhetene gjøres, desto større motivasjon har de for å beholde de best kvalifiserte deltakerne.

 

Litteratur

 

Gill, Michael (2005) "The myth of transition. Contractualizing disability in the sheltered workshop". Disability & Society, vol 20, nr 6, s 613-623.

 

OECD (2003) Transforming disability into ability. Policies to promote work and income security for disabled people. Paris: OECD.

 

Olsen, Terje (2003) -Litt av en jobb! En studie av tilrettelagt arbeid for personer med utviklingshemming. Bodø: Nordlandsforskning.

 

Olsen, Terje (2006) En helt vanlig jobb? En studie av utviklingshemmede i arbeidslivet. Bodø: Nordlandsforskning.

 

Rosenstock, Maja, Karen Tinggard, Helle Holt og Søren Jensen (2004) Rummelighedens rammer: Ansættelsesmuligheder for personer med hjerneskade, sindslidelse eller udviklingshæmning. København: Socialforskningsinstituttet.

 

Seierstad, Ståle, Ann Kristin Eide, Kari Marie Helle og Angelika Schafft (1998) Evaluering av de statlige arbeidssamvirketiltakene og de kommunale aktivitetstilbudene for yrkeshemmede. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet/Nordlandsforskning.

 

Tøssebro, Jan og Hege Lundeby (2002) Statlig reform og kommunal hverdag. Utviklingshemmetes levekår 10 år etter reformen. Rapportserie for sosialt arbeid og helsevitenskap, nr 33. Trondheim: NTNU.

 

St.meld. 9 (2006-07) Arbeid, velferd og inkludering.

 

Taylor, Steven (2002) Disabled workers deserve real choices, real jobs. The Center for an Accessible Society.