Arbeid, helse og utviklingshemning
Innen norsk velferdspolitikk er det formulert som et mål at ”mennesker med utviklingshemning skal kunne benytte sine evner fullt ut, og at utviklingshemmede skal kunne leve et liv så nært det normale som mulig, med størst mulig grad av selvbestemmelse”. Arbeid gir mange muligheten til selvrealisering, anledning til samhandling med andre mennesker i løpet av arbeidsdagen, og en fellesskapsfølelse som skaper identitet (Kristiansen, 2000).
Arbeidsplasser for funksjonshemmede på det åpne arbeidsmarkedet er ikke alene et spørsmål om lik rett, men for den enkelte – et spørsmål om tilgang til en del av voksenlivet.Ofte brukes betegnelser som å stå ”innenfor” eller ”utenfor”. Mange funksjonshemmede opplever også i andre situasjoner enn arbeidslivet å være i fare for å falle utenfor. Det er derfor ekstra viktig å tilrettelegge slik at funksjonshemmede i voksen alder i større grad kan velge en tilværelse som innebærer lønnsarbeid på det ordinære arbeidsmarkedet, dersom dette er ønskelig. norsk sosialpolitikk har ”full deltakelse. Arbeidsplasser for funksjonshemmede på det åpne arbeidsmarkedet er ikke alene et spørsmål om lik rett, men for den enkelte – et spørsmål om tilgang til en del av voksenlivet.Ofte brukes betegnelser som å stå ”innenfor” eller ”utenfor”. Mange funksjonshemmede opplever også i andre situasjoner enn arbeidslivet å være i fare for å falle utenfor. Det er derfor ekstra viktig å tilrettelegge slik at funksjonshemmede i voksen alder i større grad kan velge en tilværelse som innebærer lønnsarbeid på det ordinære arbeidsmarkedet, dersom dette er ønskelig. I norsk sosialpolitikk har ”full deltakelse og likestilling” blitt brukt for å signalisere den ønskede retningen for hvordan offentlige tjenestene overfor befolkningen skal tilrettelegges (rundskriv 1-1/93, NOU 2001:22). Funksjonshemmede og mennesker med ulike bistandsbehov kan beskrives som grupper av mennesker hvor velferdsstaten har mange målsetninger for å sikre den enkelte samme muligheter som andre. I St. melding 40 beskrives strategier, mål og tiltak for å redusere barrierer som hindrer like muligheter til aktivitet og deltakelse i vårt samfunn (2002-03).
Utfordringen knyttet til hvordan disse målsetningene skal la seg realisere på arbeidsmarkedet er ofte ikke beskrevet som noe konkret praksisfeltet kan forholde seg til. Målsetninger om reell valgfrihet i forhold til valg av type arbeid og likestilling for alle handler i stor grad om å finne konkrete virkemidler som kan virkeliggjøre idealene i de sosialpolitiske målsetningene som de bygger på. De aller fleste varig tilrettelagte arbeidsplasser for yrkeshemmede med uføretrygd tilbys i dag i skjermet virksomhet, enten i kommunenes egne dagtilbud for yrkeshemmede eller i tiltaksbedrifter på oppdrag fra NAV. I mange år har man nå jobbet for full inkludering av personer med utviklingshemning eller andre funksjonshemminger både i barnehager og skoler, og har
med dette fått en ny generasjon funksjonshemmede som er vant til et liv med stor grad av inkludering. Overgangen fra videregående skole og over i et tilrettelagt arbeid oppleves derfor som vanskelig for mange (Larsson, 2006), fordi det tilbudet de får presentert i all hovedsak er et skjermet tilbud i spesielle bedrifter og enheter.Det må samtidig understrekes at det også er mange som ønsker nettopp et slikt skjermet tilbud , som opplever dette som en arbeidsplass som gir trygghet og gode mestringsopplevelser, der en får brukt sine evner. Stipendiat ved NAKU, Stian Reinertsen, blogger rundt tema arbeid, helse og utviklingshemning. Bloggen kan du lese her.