Den omsorg vi gir hverandre i familie, vennekrets og nabolag bærer i seg viktige verdier og er et nødvendig fundament i et solidarisk samfunn der vi tar ansvar for hverandre. Bortsett fra foreldreansvaret for barn som er hjemlet i Lov om barn og foreldre, er omsorgsansvaret mellom familiemedlemmer i hovedsak basert på frivillighet og sosiale og etiske normer. Det er verken ønskelig eller mulig å erstatte denne omsorgen med offentlige tjenester, og et samspill mellom frivillig insats og offentlig hjelp er derfor både et mål og en bærebjelke i pleie- og omsorgspolitikken. For noen vil rollen som pårørende være et fulldøgns ansvar som kan strekke seg over måneder og av og til flere år. En pårørendepolitikk må ha øye for dette, og se på avlastningsordninger som en nødvendig investering slik at pårørende ikke brenner ut og selv blir brukere av andre velferdsstatlige ordninger. (NOU 2011:11).

I «Mestring, muligheter og mening», St.meld. nr. 25 (2005-2006), påpekes at kommunen kan bidra til å sikre at både den som mottar tjenester og omsorgsyteren til enhver tid har et reelt valg ved å støtte dem som påtar seg slike oppgaver frivillig. Tildeling av avlastning, vil være et slikt tiltak. Retten til avlastningstiltak gjelder alle med særlig tyngende omsorgsoppgaver. Avlastning skal gjøre det mulig for omsorgsyteren å opprettholde gode familierelasjoner, bevare sosiale nettverk og gi mulighet for nødvendig og regelmessig fritid og ferie. Både den som gir og den som mottar avlastning skal tas med i planleggingen. 

Avlastning kan være av ulike typer,og kan gis både i private hjem og i særskilte kommunale tiltak. Det er viktig å ha fokus på at avlastning skal være et forebyggende tiltak, og at hva som oppleves som avlastning vil være individuelt. Avlastning er hjelp til omsorgsyter, og det skal ikke betales for avlastningstjenester. I NOU 2011:11 nevnes følgende mulige avlastningsordninger:

• Tidsavgrenset tjenestetilbud (korttidsopphold i institusjon, midlertidig økning av hjemmebaserte tjenester, tilrettelagte aktiviteter for bruker mv)
• Frigjøring av tid - ordninger som frigjør den pårørende fra andre forpliktelser
• Arrangerte fellesopplevelser (for eksempel opplevelsesferier med gode tjenester for bruker og mye fritid for pårørende)

Dagens situasjon, er at tilbudet om avlastning er mangelfullt. Helsetilsynet fant i sin landsomfattende undersøkelse i 2010 at kommunene gjennomgående "ikke kartla og vurderte pårørendes omsorgsbyrde, situasjon og behov for avlastning", og at saksbehandlingen ved søknader om avlastning var mangelfull. Rapporten der dette refereres, er en samlerapport fra tilsyn i 2010 med kommunens sosial- og helsetjenester til eldre (Helsetilsynet, rapport 5/2011). Rapporten kan lastes ned her.

Et eksempel på hvordan avlastningstjenester kan fungere, finnes i eksempelsamlingen "Modeller i miljøarbeid" som ble utgitt av NAKU i 2010. Informasjon om denne, finner du her.  

Anna Kittelsaa har skrevet artikkelen "Når de voksne skal ha litt fri" som tar opp avlastningsordningen fra ståstedet til barn og ungdom med utviklingshemming. Du finner artikkelen her.