Kunnskapsbanken

Grunnskole: Kunnskap om opplæringstilbud

Forskning på skoletilbudet til barn med utviklingshemming kan grovt sett plasseres i to grupper. Den første gruppen omhandler effekten av integrering/inkludering. Det vil si hvilket læringsutbytte har elever som tradisjonelt sett har fått undervisning i spesialskoler eller spesialklasser, av å få undervisning i vanlige skoler og klasser. En ønsker altså å finne ut om det er en bedre effekt i integrerte settinger eller om segregerte settinger gir best effekt. Den andre gruppen kan kalles normativ forskning. I denne gruppen er integrering og inkludering et mål i seg selv og fokuset er rettet mot hvordan skal man realisere og i hvilken grad har en oppnådd inkluderingsideologien.

Mange argumenterer med at det er for vanskelig å ha et tilstrekkelig godt tilbud for elever med store funksjonshemminger eller lærevansker innenfor rammen av vanlig klasse. Å arbeide for å nå inkluderingsidealet betyr dermed for de som har et slikt standpunkt en dårligere opplæring og at en tar for lite hensyn til de behov elever med store lærevansker eller funksjonshemminger har. Andre mener at en ikke har utnyttet de muligheter en har til å gi individuell tilpassing i vanlig klasse. Det er mer et spørsmål om kreativitet, fleksibilitet og arbeidsformer.
 
soloppgangDet er vanskelig å trekke noen bastante konklusjoner ut fra den forskningen som er gjort. Mange finner hold for at elever med funksjonsnedsettelser som utviklingshemming får det bedre og lærer mer i vanlige klasser, mens andre finner det motsatte. Men de som trekker konklusjoner trekker dem ofte i tråd med sine egne ideologiske standpunkt. Det er flere som mener med at siden det ikke er noen åpenbare bevis for at integrering/inkludering er til det beste, så er det et argument mot full inkludering og at inkluderingsideologien ikke er basert på vitenskaplig kunnskap, men på ideologiske og politiske standpunkt. Andre konkluderer helt motsatt: siden det ikke er påvist noen klare forskjeller om integrering/inkludering eller segregering er det beste, så er det ingen grunn til å ikke å gå for full inkludering i en skole for alle, siden det er det standpunktet som er i tråd med våre humanistiske og politiske idealer.

Dette er skrevet på bakgrunn av Professor Jan Tøssebros kapiteler i boka "Den vanskelige integreringen". Selv om denne boka er skrevet for over 10 år siden så konsentrer debatten seg rundt de samme forhold fremdeles:

Tøssebro, J. (1997). Innledning. I J. Tøssebro (red). Den vanskelige integreringen. Oslo: Univeristetsforlaget. ISBN: 9788200427124

Tøssebro, J. (1997). Debatten om integrering av elever med sterk utviklingshemming - noen hoved trekk. I J. Tøssebro (red). Den vanskelige integreringen. Oslo: Univeristetsforlaget.

Magasinet Utvikling

Magasinet Utvikling
Bladet UTVIKLING utgis fire ganger årlig og du kan få bladet tilsendt gratis ved å kontakte naku@hist.no.
Vis alt om Utvikling

Nyhetsbrev NAKU