Det er vanskelig å trekke noen bastante konklusjoner ut fra den forskningen som er gjort. Mange finner hold for at elever med funksjonsnedsettelser som utviklingshemming får det bedre og lærer mer i vanlige klasser, mens andre finner det motsatte. Men de som trekker konklusjoner trekker dem ofte i tråd med sine egne ideologiske standpunkt. Det er flere som mener med at siden det ikke er noen åpenbare bevis for at integrering/inkludering er til det beste, så er det et argument mot full inkludering og at inkluderingsideologien ikke er basert på vitenskaplig kunnskap, men på ideologiske og politiske standpunkt. Andre konkluderer helt motsatt: siden det ikke er påvist noen klare forskjeller om integrering/inkludering eller segregering er det beste, så er det ingen grunn til å ikke å gå for full inkludering i en skole for alle, siden det er det standpunktet som er i tråd med våre humanistiske og politiske idealer.

Dette er skrevet på bakgrunn av Professor Jan Tøssebros kapiteler i boka "Den vanskelige integreringen". Selv om denne boka er skrevet for over 10 år siden så konsentrer debatten seg rundt de samme forhold fremdeles:

Tøssebro, J. (1997). Innledning. I J. Tøssebro (red). Den vanskelige integreringen. Oslo: Univeristetsforlaget. ISBN: 9788200427124

Tøssebro, J. (1997). Debatten om integrering av elever med sterk utviklingshemming - noen hoved trekk. I J. Tøssebro (red). Den vanskelige integreringen. Oslo: Univeristetsforlaget.