Noen ganger kan makt være godt synlig, mens den andre ganger nærmest kan være usynlig og i mindre grad kommunisert. Det er en viktig oppgave å peke på og undersøke ulike maktforhold som påvirker brukere og pasienter i norsk lovgivning. 

Å bestemme over eget liv er en av de viktigste forutsetningene for positiv utvikling og egen identitet. Forskning knyttet til personer med utviklingshemming har internasjonalt og nasjonalt stort sett dreid seg om undersøkelser basert på informasjon gitt av ansatte, familie eller fra observasjoner. Utviklingshemmedes egne tanker og stemmer har i liten grad blitt hørt og det har heller ikke vært fokusert på. Forskningen har en tendens til å dreie seg «om» i stedet for «med». Vi har gjennomført intervju av utviklingshemmede i en samtalelignende form. 

Informantene
Informantene har ulikt erfaringsgrunnlag foruten at de alle tilfredsstiller kriteriene for å delta i studien. Sju av informantene har erfaring med vedtak om bruk av fysisk tvang. Det vil si bruk av tvang og makt der kommunalt ansatte går inn og benytter fysiske tiltak som for eksempel holding, nedlegging og isolasjon for å hindre vesentlig skade. Omfanget av den fysiske tvangen er også ulik, både når det gjelder omfang og alvorlighetsgrad. Seks av informantene har vedtak som omfatter tilbakeholdelse av matvarer inkludert drikke, unntatt vann.

Hva sier utviklingshemmede som har erfaring med bruk av tvangsvedtak og makt?
De 13 personene vi intervjuet er alle i en situasjon der de er prisgitt hva personalet mener og tror. Mange av informantene har innfunnet seg med dette og kan forklare dette på ulike måter. De fremstår også som trygge i sitt eget liv, men samtidig ser de ut til å mangle vesentlig informasjon som kan føre til at de i større grad vil være i stand til å delta som en primær aktør i sitt eget liv. Andre er mer ambivalente og kan også forstås å være i opposisjon til personalet. Denne opposisjonen fører også til konflikter og innstramminger fra kommunen.

Begrepet selvbestemmelse er ukjent for flere av informantene, men et begrep de alle sammen har et forhold til er «å bestemme selv». Alle kan fortelle at de liker å bestemme selv.
Det ser ut til å være uklart for stort sett alle informantene vi har snakket med at det å bestemme selv er en rettighet som står i norsk lovgivning (rettsgode). Denne studien viser også at informantene i liten grad har fått informasjon som er tilrettelagt på en slik måte at de har forstått opplysninger om de vedtakene kommunen har fattet om bruk av tvang og makt, eller at de har deltatt i utformingen av disse vedtakene. 

De som blir eller har vært utsatt for fysisk tvang og makt benytter benevnelser som kan sies å ligge innenfor samme kategori når de skal beskrive hvordan tvangen har vært eller er. Ordene mange brukte for å beskrive tvangen var vondt, redd, pyton og håper det ikke skjer igjen. I forhold til å forstå hvorfor det var fattet vedtak eller hvorfor personale bruker fysisk tvang er forståelsen mer delt.

Når vi beveger oss inn på spørsmål som dreier seg om alternative løsninger har flere av informantene selv løsninger eller ønsker om å finne andre løsninger enn det som kan se ut til å være praksisen i dag.

En powerpoint som oppsummerer rapporten kan lastes ned fra denne lenken. 

Studien er finansiert av Bufdir og kan lastes som ned som elektronisk rapport fra lenken under.