Kommunale dagsenter utgjør i antall plasser og tidsbruk det aller viktigste dagtilbudet når vi ser gruppen utviklingshemmede under ett. Lokalt er dette ordninger som går under navn som "arbeidsstue", "aktivitetssenter", "dagsenter" eller liknende. Ordingene drives av kommunene, og har ulike grader av henholdsvis aktivitet og produksjon. Hensikten i disse ordningene er å gi et organisert og tilpasset tilbud på dagtid.
Dagsentrene gir et organisert dagtilbud til ulike grupper av brukere. Hvor utbygd disse tilbudene er, varierer blant annet med kommunestørrelse, økonomi og lokale forhold. Noen steder er det tilbud som er rettet spesifikt mot en bestemt målgruppe. Noen dagsenter gir et tilbud til flere ulike brukergrupper. Noen steder er det et tilbud som er åpnet noen få timer i uken, mens det andre steder er åpent innenfor ordinær arbeidstid.

Også når det gjelder arbeidsoppgaver og aktiviteter, er dagsentrene innrettet ganske forskjellig. Noen steder legges det relativt stort vekt på produksjon og arbeidspregede aktiviteter, mens andre steder er hovedvekten lagt på habilitering, opptrening og pedagogiske formål. Dagsentrene preges av individuell tilrettelegging og tilpasning til den enkeltes behov. I større grad enn i de mer arbeidsrettede ordningene, tas det i dagsentrenes hensyn til deltakernes interesser og ferdigheter, humør og dagsform.
Mer en halvparten av alle voksne utviklingshemmede deltar i et dagsentertilbud. Andelen som bruker dagsenter har vært relativt konstant i perioden etter ansvarsreformen. Tidsbruken har imidlertid endret seg noe. Tiden den enkelte deltaker tilbringer i på et dagsenter har i gjennomsnitt økt med fem timer pr uke i perioden fra 1989 til 2001. Dette henger sammen med at korttidsbruk av dagsenter er redusert. Det kan også tyde på at aktivitetene i disse tilbudene har blitt noe mer arbeids¬preget.
De kommunale dagtilbudene har hjemmel i
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., men er ikke en sterkt lovforankret rettighet (link til "
Dagsenter: lover"). Det er i stor grad opp til den enkelte kommune å bestemme omfang, innhold og organisering av slike tilbud. Dagsentertilbudene er derfor avhengig av den økonomiske situasjonen i den enkelte kommune, og prioriteringer lokalt. Den offentlige debatten om fordeling av slike tilbud gir seg utslag i jevnlige medieoppslag som på ulike måter handler om endringer i de kommunale dagsentertilbudene. Det handler eksempelvis om lokale sammenslåinger eller nedlegging av dagtilbud, krav om egenandel fra deltakerne eller kutt i deltakernes timebetaling.