Et forskningsprosjekt ledet av psykologspesialist Oddbjørn Hove ved Klinikk for Psykisk Helsevern, Helse Fonna HF, har studert sammenhengen mellom negative livshendelser og psykisk lidelse hos en gruppe voksne med utviklingshemming. Studien omfatter om lag 600 personer, og er en av de største studier av psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming gjennomført i Norge. I studien er 22 livshendelser undersøkt under temaene tapsopplevelser somatiske hendelser, endringer i hverdagslige rutiner og sosiale forhold og mobbing. Det ble også studert hvordan kommunale helse og omsorgspersonell rapporterte livshendelser.

Høy forekomst av negative livshendelser
De overordnede funnene var at om lag 40% hadde opplevd en eller flere negative livshendelser i løpet av en tolv-måneders periode. Av disse hadde om lag 30% opplevd alvorlige eller svært alvorlige livshendelser i perioden. Dette er høye tall, ikke minst med tanke på at svært alvorlige livshendelser i noen tilfeller kan innebære traumatisering. Vi fant at både tapsopplevelser, somatiske hendelser og mobbing hver for seg var forbundet med depresjon. Den sterkeste effekten mellom livshendelser og depresjon oppsto når en person hadde opplevd tre livshendelser i løpet av et år, men den negative effekten av mobbing var påfallende sammenliknet med de andre livshendelsene. Dette kom enda tydeligere frem når alvorlighet av hendelsen ble studert. Effekten av mobbing av da mer enn fem ganger større enn ved en hvilken som helst livshendelse. Ved tapsopplevelser fant vi ingen påvirkning av alvorlighet. Det vil si at én tapsopplevelse alene øker risikoen for depresjon. For somatiske hendelser ser det ut til at dette først ble en belastning med konsekvenser for depresjon når hendelsen var alvorlig.

Konsekvenser av mobbing
Sammenhengen mellom mobbing og psykisk helse er godt kjent fra flere tidligere studier i den allmenne befolkningen. Denne studien er den første som viser en sterk sammenheng mellom mobbing og depresjon hos voksne med utviklingshemming. Det er blitt hevdet at personer med utviklingshemming blir beskyttet mot psykiske plager på grunn av mental og emosjonell umodenhet. Dette synes ikke å være tilfellet -tvert imot viser resultatene fra denne studien at gruppa er mer sårbar for psykososiale belastninger enn den allmenne befolkningen. Personer som hadde blitt mobbet det siste året hadde fire ganger større risiko for å være deprimerte, sammenlignet med de som ikke var blitt mobbet. I tillegg fant vi at tap av nærstående personer også ga økt risiko for depresjon. Risikoen for å være deprimert var imidlertid dobbelt så stor hos de som hadde vært utsatt for mobbing sammenliknet med de som hadde mistet nærstående personer.

Depresjon er en alvorlig psykisk tilstand som kan medfører stor lidelse for den som rammes, og det kan ha store samfunnsmessige kostnader. Psykisk lidelse viser seg ofte på andre måter hos personer med utviklingshemming enn det vi er vant til å se. Forverring av alvorlig problematferd, som irritabilitet, uro og selvskadende atferd og tap av ferdigheter er vanlige symptomer. Symptomene er lette å feiltolke og psykisk lidelse kan bli oversett. Behandling av depresjon og andre psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming er ofte mer kompetanse- og kostnadskrevende sammenliknet med behandlingen av slike lidelser i den allmenne befolkningen. Forverring av problematferd kan føre til at det må brukes flere ressurser til én enkelt person både i den kommunale omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten.
 
Komplekse årsakssammenhenger
Personer som i utgangspunktet opplever ensomhet og har en negativ sosial selvoppfatning har større risiko for å utvikle depresjon enn de som ikke har disse psykologiske vanskene. Mobbing kan være en ytre bekreftelse på at personens negative egenopplevelse er ”riktig”.
Opplevelse av maktesløshet og liten kontroll over tilværelsen, sammen med en premorbid sårbarhet, kan føre til at personen utvikler depresjon når hun eller han blir utsatt for mobbing. Den svekkede funksjonsevnen som følger det å ha en utviklingshemming og en opplevelse av å ikke strekke til sosialt, kan gjøre denne gruppa ekstra sårbar for negative følger av mobbing. Derfor er det viktig å finne strategier å forebygge alvorlige konsekvenser av mobbing i denne gruppa.
 
Brukermedvirkning reduserer risikoen for depresjon
Når de kommunale omsorgstjenestene har god kvalitet, viser studien at dette redusere risikoen for at en person som blir mobbet får depressive plager. Dette er et viktig funn. Det gir informasjon om et område det kan settes inn tiltak for å forebygge de mest alvorlige konsekvensene av mobbing. Det som i denne undersøkelsen kjennetegner en beskyttende kommunal omsorgstjeneste er blant annet tjenester utformet i samarbeid med den enkelte bruker og deres pårørende og at pårørende er tilfredse med tilbudet. Brukermedvirkning kan dermed i noen grad motvirke de mest alvorlige konsekvenser av mobbing. Ved å ivareta brukermedvirkningen i tjenesteutformingen kan dermed kommunen spare personalmessige og økonomiske kostnader og samtidig sørge for å gi det beste faglig tilbudet.

Det er god dokumentasjon for sammenhengen mellom det å ha god helse og å være i stand til å håndtere utfordringer og negative livshendelser. For personer med utviklingshemming kan behovet for støtte fra andre være større og mer avgjørende, fordi tilstanden innebærer redusert mestring på flere livsområder. I denne studien finner vi at tjenester som er kjennetegnet av forutsigbarhet og struktur reduserer forekomsten av depresjon ved negative hendelser som mobbing. Felles faglig plattform og praksis er sentralt i den sammenheng. Ulik praksis eller en tjeneste hvor det i stor grad er opp til den enkelte i personalgruppa å definere hva som skal gjøres, kan skape utrygghet hos tjenestemottakeren. Derfor er det viktig at personalet får trygghet i hva arbeidet skal inneholde, blant annet gjennom jevnlig veiledning.

Kommunikasjon som en underliggende kvalitetsindikator?
Studien undersøkte også hvordan helse- og omsorgspersonell i kommunen rapporterte livshendelser. Generelt fant vi godt samsvar (reliabilitet) mellom helse- og omsorgspersonell som rapporterte livshendelser, både på overordnet nivå og på flere underliggende nivåer. Samsvaret ble ytterligere forsterket når de som rapporterte livshendelsen hadde kjent den utviklingshemmede i to år eller mere. Også kvaliteten på de kommunale tjenestene hadde innvirkning på hvor godt samsvar det var mellom det som rapporterte livshendelser. Vi fant en tendens til at kvalitet på tjenester i noen grad reduserte behovet for å ha kjent den utviklingshemmede i to år eller mer.

Ved tredjeperson rapportering av livshendelser er kommunikasjon essensielt. Ett personale kan ikke selv ha vært involvert i alle livshendelser brukeren har opplevd. For å ha kjennskap til at en hendelse har funnet sted må det enkelte personell enten ha fått denne informasjon fra brukeren selv eller fått vite om dette via andre, muntlig eller skriftlig. Ser vi på kjennetegnene på kvalitet i de kommunale tjenester brukt i denne studien er både kommunikasjon mellom bruker/pårørende og mellom helsepersonell sentralt. Uten god kommunikasjon på flere nivåer er det vanskelig å tenke seg at helse- og omsorgspersonell klarer å levere tjenester som er kjennetegnet av brukermedvirkning, forutsigbarhet og struktur

Vi fant imidlertid at samsvaret var dårlig når personene hadde mer alvorlig utviklingshemning. For denne gruppen var det kun somatiske hendelser som ble rapporter med godt samsvar. Også her kan kommunikasjon spille en rolle. Denne gruppen klarer i mindre grad å kommunisere sine opplevelser og det er større rom for tolkning. Datagrunnlaget i studien var ikke stort nok til at vi kunne undersøke betydningen av varighet av kjennskap til bruker og kvalitet på tjenester for denne gruppen alene.

Mobbing må reduseres
Kunnskap om hva man kan gjøre for å redusere negative konsekvenser av mobbing er viktig. Mobbing vil sannsynligvis alltid forekomme i en eller annen form. Det er likevel mulig å redusere forekomsten av mobbing. For å kunne jobbe forebyggende må vi vite mer både om den som blir mobbet og mobberen. Vi må også vite mer om hvem som blir mobbet og hva som gjør at noen får psykiske plager av dette mens andre ikke får det – det vil si at vi må identifisere flere beskyttelsesfaktorer.

Tidligere studier har funnet at utviklingshemmede har større vansker med konfliktfylte relasjoner enn den generelle befolkningen. Dette kan være med på å forklare hvordan mobbing har så sterk påvirkning på den psykiske helsen til utviklingshemmede. Både evnen til å sette ord på abstrakte fenomener som relasjoner og å sette ord på følelser kan være vanskelig med utviklingshemning. Personer med utviklingshemming kan derfor ha økt behov for støtte og veiledning i slike situasjoner. Også den som mobber kan ha behov for å vite at det er nettopp mobbing som foregår. Dette er første skritt for å redusere mobbing.

Mestringsstil kan ha en betydning for om negative livshendelser gir psykisk plager. Fra tidligere forskning er det vist at både unnvikende og følelsesorientert mestring av vanskelige hendelser er forbundet med mer psykiske plager enn en oppgaveorientert mestringsstil. I mitt arbeid som psykologspesialist i Poliklinikk i psykisk helsevern for utviklingshemmede (PPU) er det kun unntaksvis at jeg ser at en oppgaveorientert mestringsstil dominerer hos våre pasienter. Betydningen av dette vet vi mindre om, men vi ser at mestringsstilen kan endres gjennom systematisk arbeid. Det er behov for forskning på betydningen av mestringsstil på psykisk helse og intervensjoner for å fremme hensiktsmessige mestringsstrategier hos utviklingshemmede. Dette kan bidra til å redusere den negative effekten av mobbing.

Denne studien viser at livshendelser og særlig mobbing kan ha store helsemessige omkostninger. Det er behov for forebyggende arbeid rettet mot mobbing. Resultater fra andre land tyder på at en vesentlig andel av mobbingen utøves av personer som selv har utviklingshemming. Informasjon om mobbing må derfor tilrettelegges for personer med utviklingshemming. Enkle grep i måten de kommunale tjenestene utformes kan begrense de mest alvorlige skadevirkningene av mobbing.

Kronikk trykket i Bergens tidende den 12. oktober 2009. Revidert av Oddbjørn Hove for NAKU 09. april 2020