Et forskningsprosjekt ledet av psykologspesialist Oddbjørn Hove ved Klinikk for Psykisk Helsevern, Helse Fonna HF, har studert sammenhengen mellom negative livshendelser og psykisk lidelse hos en gruppe voksne med utviklingshemning. Studien omfatter om lag 600 personer, og er en av de største studier av psykiske lidelser hos personer med utviklingshemning gjennomført i Norge. I studien er negative livshendelser definert som tap av nærstående personer, negative endringer i bo-eller arbeidsmiljø, nyoppstått eller forverring av kronisk sykdom, samt mobbing.
 
Konsekvenser av mobbing
 
Sammenhengen mellom mobbing og psykisk helse er godt kjent fra flere tidligere studier i
den allmenne befolkningen. Denne studien er den første som viser en sterk sammenheng
mellom mobbing og depresjon hos voksne med utviklingshemning. Det er blitt hevdet at
personer med utviklingshemming blir beskyttet mot psykiske plager på grunn av mental og
emosjonell umodenhet. Dette synes ikke å være tilfellet -tvert i mot viser resultatene fra
denne studien at gruppa er mer sårbar for psykososiale belastninger enn den allmenne
befolkningen. Personer som hadde blitt mobbet det siste året hadde fire ganger større risiko
for å være deprimerte, sammenlignet med de som ikke var blitt mobbet. I tillegg fant vi at tap
av nærstående personer også ga økt risiko for depresjon. Risikoen for å være deprimert var
imidlertid dobbelt så stor hos de som hadde vært utsatt for mobbing sammenliknet med de
som hadde mistet nærstående personer
 
Depresjon er en alvorlig psykisk tilstand som kan medfører stor lidelse for den som rammes,
og det kan ha store samfunnsmessige kostnader. Psykisk lidelse viser seg ofte på andre måter
hos personer med utviklingshemning enn det vi er vant til å se. Forverring av alvorlig
problematferd, som irritabilitet, uro og selvskadende atferd og tap av ferdigheter er vanlige
symptomer. Symptomene er lette å feiltolke og psykisk lidelse kan bli oversett. Behandling av
depresjon og andre psykiske lidelser hos personer med utviklingshemning er ofte mer
kompetanse-og kostnadskrevende sammenliknet med behandlingen av slike lidelser i den
allmenne befolkningen. Forverring av problematferd kan føre til at det må brukes flere
ressurser til én enkelt person både i den kommunale omsorgstjenesten og i
spesialisthelsetjenesten.
 
Komplekse årsakssammenhenger
 
Personer som i utgangspunktet opplever ensomhet og har en negativ sosial selvoppfatning har
større risiko for å utvikle depresjon enn de som ikke har disse psykologiske vanskene.
 
Mobbing kan være en ytre bekreftelse på at personens negative egenopplevelse er ”riktig”.
Opplevelse av maktesløshet og liten kontroll over tilværelsen, sammen med den premorbid
sårbarhet, kan føre til at personen utvikler depresjon når hun eller han blir utsatt for mobbing.
Den svekkede funksjonsevnen som følger det å ha en utviklingshemning og en opplevelse av
å ikke strekke til sosialt, kan gjøre denne gruppa ekstra sårbar for negative følger av mobbing.
Derfor er det viktig å finne strategier å forebygge alvorlige konsekvenser av mobbing i denne
gruppa.
 
Brukermedvirkning reduserer risikoen for depresjon
 
Når de kommunale omsorgstjenestene har god kvalitet, viser studien at dette redusere risikoen
for at en person som blir mobbet får depressive plager. Dette er et viktig funn. Det gir
informasjon om et området det kan settes inn tiltak for å forebygge de mest alvorlige
konsekvensene av mobbing. Det som i denne undersøkelsen kjennetegner en beskyttende
kommunal omsorgstjeneste er blant annet tjenester utformet i samarbeid med den enkelte
bruker og deres pårørende og at pårørende er tilfredse med tilbudet. Brukermedvirkning kan
dermed i noen grad motvirke de mest alvorlige konsekvenser av mobbing. Ved å ivareta
brukermedvirkningen i tjenesteutformingen kan dermed kommunen spare personalmessige og
økonomiske kostnader og samtidig sørge for å gi det beste faglig tilbudet.
 
Det er god dokumentasjon for sammenhengen mellom det å ha god helse og å være i stand
til å håndtere utfordringer og negative livshendelser. For personer med utviklingshemning kan
behovet for støtte fra andre være større og mer avgjørende, fordi tilstanden innebærer redusert
mestring på flere livsområder. I denne studien finner vi at tjenester som er kjennetegnet av
forutsigbarhet og struktur reduserer forekomsten av depresjon ved negative hendelser som
mobbing. Felles faglig plattform og praksis er sentralt i den sammenheng. Ulik praksis eller
en tjeneste hvor det i stor grad er opp til den enkelte i personalgruppa å definere hva som skal
gjøres, kan skape utrygghet hos tjenestemottakeren. Derfor er det viktig at personalet får
trygghet i hva arbeidet skal inneholde, blant annet gjennom jevnlig veiledning.
 
Mobbing må reduseres
 
Kunnskap om hva man kan gjøre for å redusere negative konsekvenser av mobbing er viktig.
Mobbing vil sannsynligvis alltid forekomme i en eller annen form. Det er likevel mulig å
redusere forekomsten av mobbing. For å kunne jobbe forebyggende må vi vite mer både om
den som blir mobbet og mobberen. Vi må også vite mer om hvem som blir mobbet og hva
som gjør at noen får psykiske plager av dette mens andre ikke får det – det vil si at vi må
identifisere flere beskyttelsesfaktorer.
 
Denne studien viser at mobbing kan ha store helsemessige omkostninger. Det er behov for
forebyggende arbeid rettet mot mobbing. Resultater fra andre land tyder på at en vesentlig
andel av mobbingen utøves av personer som selv har utviklingshemning. Informasjon om
mobbing må derfor tilrettelegges for personer med utviklingshemning. Enkle grep i måten de
kommunale tjenestene utformes kan begrense de mest alvorlige skadevirkningen av mobbing.


 
Kronikken er skrevet av:
Oddbjørn Hove (psykologspesialist og PhD-stipendiat, Helse Fonna HF)
Haldis J. Økland Lier (psykiater og PhD-stipendiat, Helse fonna HF)
Odd E. Havik (Professor i psykologi, Universitetet i Bergen)


Trykket i Bergens tidende den 12. oktober 2009