Kunnskapsbanken

Habilitering

Habilitering kommer fra det latinske ”habilis” som betyr bekvem, passende eller dugelig og ”habere” som betyr å ha eller få. Av dette kan habilitering forstås som å sette en person i stand til å føle seg bekvem, tilpasset eller dugelig (Lingås, 2005).

Bilde av en skigaard - © Karl Elling EllingsenDefinisjon av habilitering
 

Den norske offisielle definisjonen av innholdet i habiliteringsbegrepet er nedfelt i Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011).  

I kapittel 2, § 3 står det: "Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet."

Målgrupper for habilitering
 

Brukere av habiliteringstjenester og tilbud, vil være barn og ungdom med medfødt eller tidlig ervervet skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse, og voksne personer hvor den tidlig ervervede skade eller sykdom, i hovedsak, også medfører kognitiv funksjonsnedsettelse. Felles for alle som mottar habiliteringstilbud er at de trenger planlagte, sammensatte og samordnede tjenester for å nå sine egne mål (Normann, Sandvin og Thommesen, 2006).

Habiliteringsprosessen
 

Habiliteringsbegrepet benyttes gjerne ved omtale av prosesser hvor ulike typer tjenester og tilbud gis/formidles til personer med medfødt eller tidlig ervervet sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse. Anvendelse av begrepet er særlig kjent fra offentlige instanser som helse- og omsorgstjenester, sosialtjenester og undervisningssektor.

Hva innebærer definisjon og prosess?

 
  1. Habilitering vil dreie seg om flere tiltak som inngår i en planlagt og avgrenset prosess med en klar målsetting. Noen habiliteringsprosesser vil kunne strekke seg over lang tid for at de skal bidra til å oppnå den eller de målsettinger som er/var utgangspunkt for prosessen.
  2. Habiliteringsprosesser forutsetter at alle involverte bistandspersoner/ aktører, uavhengig av instans de representerer, samarbeider for å formidle sine tjenester på en samordnet måte.
  3. Habiliteringstiltak skal være tilpasset brukerens behov og tilrettelagt for hans eller hennes forutsetninger og muligheter.
  4. Habiliteringsprosesser forutsetter at bruker selv er aktivt involvert gjennom å ha innflytelse på og medvirkning i hele prosessen. Om personen det gjelder, av utviklingsmessige årsaker, ikke kan delta helt og fullt selv, skal hans eller hennes pårørende eller verge tas med i planlegging og oppfølging av prosessen.

Habiliteringsbegrepet - andre bruksmåter
 

I enkelte kommuner blir habiliteringsbegrepet benyttet som del av navn på organisatorisk enhet eller funksjon som tilbyr sosial-, helse- og omsorgstjenester til barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelser. De statlige helseforetakene/sykehus vil på samme måte ha enhet(er) som benytter habiliteringsbegrepet for å omtale funksjonen eller avdelingen(e) som tilbyr habiliteringstjenester til målgruppen. Ved noen sykehus benyttes habiliteringsbegrepet også som (egen)navn på avdeling; f. eks ”Habiliteringstjenesten”.

Habilitering som virksomhetsområde
 

Flere sektorer, etater, enheter, fag og yrkesgrupper vil kunne være involvert i habiliteringsprosesser både i kommuner og sykehus. Ingen sektor, enhet eller yrkesgruppe har monopol på å drive habiliteringsvirksomhet. Habiliteringstiltak og prosesser skal først og fremst ta utgangspunkt i brukerens behov og livssituasjon. Som bidrag til å sikre samordning, forutsigbarhet og oversikt kan habiliteringstiltak nedfelles i brukerens Individuelle plan.

Habilitering som kunnskapsområde
 

Habiliteringsprosesser blir ofte omtalt som tverrfaglige, og tverrfaglighet blir gjerne betraktet som en forutsetning for å kunne tilby pasient/bruker et helhetlig og samordnet tilbud. Fagområder som ofte vil være representert i habilitering er ulike helsefag som ergoterapi, fysioterapi, psykologi, sykepleie og vernepleie samt fag som medisin, pedagogikk og samfunnsfag. Når representanter fra ulike fagområder gjennomfører og formidler sine tjenester til bruker på en samordnet måte, er målet at et slikt tilbud skal inkludere noe mer enn summen av det som de enkelte fagområder vil kunne tilby hver for seg (flerfaglig). Habilitering som kunnskapsområde bygger altså på vitenskap og empiri fra flere fagområder. I tillegg til de kjernefag som er nevnt her, vil også andre fag kunne være aktuelle i et gitt habiliteringsforløp. Den enkelte habiliteringsprosess vil avgjøre hvilke aktører som brukeren trenger bistand fra.

Hvor foregår habilitering?
 

Brukere som mottar habiliteringstilbud og tiltak vil i all hovedsak få disse tjenestene levert i og av sin egen hjemkommune. Det innebærer at bruker vil motta habiliteringstjenester på de steder der hun eller han lever livet sitt, som i hjemmet, i barnehagen, på skolen, på dagsenter, ved ulike fritidstilbud eller andre steder hvor bruker befinner seg. De som formidler habiliteringstjenester vil være fagpersoner og andre medarbeidere fra ulike kommunale etater og avdelinger.

Når brukerens behov for habiliteringstiltak krever spesialisert kunnskap og erfaring, kan rett instans i kommunen henvise til spesialisthelstjenesten for bistand. Spesialisthelsetjenester i habilitering blir oftest tilbudt gjennom poliklinisk og ambulant virksomhet og gjennom tilbud om pasientopplæring.

Ved polikliniske tjenester vil pasienten komme til sykehuset for å få gjennomført nødvendig utredning, undersøkelser og eventuelt annen behandling. Pasienten drar hjem samme dag når den polikliniske konsultasjonen er over. Gjennom ambulante tjenester vil fagperson(er) fra spesialisthelsetjenesten dra til pasientens hjemkommune og bidra med råd, veiledning, opplæring mv. til pasient, pårørende/nærpersoner samt til personell fra kommunen i deres lokalmiljø. Ambulant oppfølging fra spesialisthelsetjenesten i habiliteringsprosesser vil kunne foregå over en periode. For eksempel inntil habiliteringsprosessen avsluttes eller inntil personell fra kommunen har fått nødvendig og tilstrekkelig veiledning til selv å kunne følge opp habiliteringstiltakene lokalt.

Koordinerende enheter/funksjoner
 

Alle kommuner og sykehus (HF) skal ha en koordinerende enhet (funksjon) for habilitering og rehabilitering som er synlig og lett tilgjengelig for brukere og samarbeidspartnere. Dette følger av hhv Lov om spesialisthelsetjenesten § 2-5b og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 7-3 samt §§ 6 og 11 i  Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Her er også oppgavene for koordinerende enhet beskrevet. Hver av de fire helseregionene har også en regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering.

Helsedirektoratet har en nettside der de informerer om habilitering og rehabilitering. Her finner du også en egen side om koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering.


Nasjonal informasjonstelefon
 

Det er opprettet en nasjonal informasjonstelefon for habilitering og rehabilitering med gratis grønt nummer 800 300 61 som svarer på spørsmål om habiliteringstilbud og tjenester. Denne tjenesten drives av de regionale koordinerende enhetene i fellesskap.

Kilder:
 

Lars Gunnar Lingås. Ansvar for likeverd. Etikk i tverrfaglig arbeid med habilitering og rehabilitering. Gyldendal Norsk Forlag AS 2005

T. Normann, J.T.Sandvin, H. Thommesen. Om rehabilitering. Mot en helhetlig og felles forståelse? Kommuneforlaget AS 2003.



Magasinet Utvikling

Magasinet Utvikling
Bladet UTVIKLING utgis fire ganger årlig og du kan få bladet tilsendt gratis ved å kontakte naku@hist.no.
Vis alt om Utvikling

Nyhetsbrev NAKU