Opplæring om seksualitet: Eksempel
Ved Thor Heyerdal videregående skole i Larvik har de utviklet egen kurspakke om temaene kropp, identitet, seksualitet og samliv (KISS). De har kjørt undervisning for elever med ulike [...]
Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.
I denne artikkelen får du en introduksjon i temaet utviklingshemming og rus. I artikkelen får du informasjon om temaet og lenker til videre ressurser og fordypning i temaet.
Forskning viser at det er en rekke risikofaktorer som kan føre til rusproblemer for personer med utviklingshemming. Personer med lett utviklingshemming har større risiko for rusproblemer enn andre personer med utviklingshemmingsdiagnose. Dette forklares blant annet med at personer med mer alvorlig utviklingshemming bor ofte i tilrettelagt bolig og har mer bistand fra kommunale tjenester. Andre risikofaktorer for problematisk bruk av rusmidler hos personer med utviklingshemming er blant annet mann, ung alder, samtidig psykisk lidelse eller atferdsvansker (Taggart et al 2006; Didden, Embregts, van der Toorn, & Laarhoven, 2009); Van Duijvenbode N, VanDerNagel JEL.(2019).
Personer med utviklingshemming utvikler problemer med bruk av mindre mengde rusmidler enn andre og derfor kan utvikle rusmiddelavhengighet raskere enn andre (Burgard, Donohue, Azrin, & Teichner, 2000). Det tar også kortere tid fra debut til problemutvikling for personer med utviklingshemming. (Westermeyer, Kemp, & Nugent, 1996).
Tobakk og alkohol er de mest brukte lovlige rusmidlene blant utviklingshemmede, og cannabis er det mest brukte ulovlige rusmiddelet (VanDerNagel et al., 2017; vanDuijvenbode et al., 2015; Didden et al.,2020).
Internasjonal forskning indikerer at personer med utviklingshemming har en høyere forekomst av psykiske lidelser enn andre, men tallene fra forskning varierer. Det er svært få nasjonale studier om forekomst av personer med utviklingshemming som har rusmiddelproblemer.
Les mer i artikkelen som oppsummerer forskning om utviklingshemming og rus.
Rettighet til bistand
Personer med utviklingshemming som har rusproblemer omfattes av de alminnelige reglene i helselovgivningen. Loven skiller ikke på om det er utviklingshemming, rusproblemer eller en kombinasjon av dette som utløser rettigheter til bistand. På tross av dette er det kjent at utviklingshemmede har mindre tilgang til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) selv om de har like rettigheter i forhold til TSB som alle andre (Juberg, Røstad, & Søndenaa, 2017). Studier viser at hvis de først kommer inn i rusbehandling kan de ha negative erfaringer. Taggart, McLaughlin, Quinn, & McFarelane, 2007). Det er også funnet at personer med utviklingshemming oftere avbryter rusbehandling enn andre. (Chapman & Wu, 2012; Slater, 2010b; Braatveit, Torsheim, & Hove, 2018a).
Les mer om lovverk og statlige føringer om utviklingshemming og rus i kunnskapsbanken.
Kartlegging og utredning
Det finnes få kartleggingsverktøy som er validert for personer med utviklingshemming. Manglende screeningsverktøy er med på at rusbruken kan bli oversett eller oppdaget sent (Van Duijvenbode N, VanDerNagel JEL. 2019).
I denne artikkelen finner du informasjon og videre lenker om kartleggingsverktøy.
Psykologspesialist Kirsten Braatveit har kommet med råd for hvordan en kan tilpasse utredningen av rusmiddelproblematikk hos mennesker med utviklingshemming. Rådene baserer seg på forskningen til de nederlandske forskerne VanDerNagel, Kemna og Didden (2013).
Du kan lese hele artikkelen her: ROP - Hvordan utrede rusavhengighet hos personer med utviklingshemming?
Behandling og oppfølging
Det kan være en utfordring at personer med utviklingshemming som oftest blir behandlet i tjenestene til personer med nedsatt funksjonsevne heller enn rustjenestene, i og med at tjenestene har rapportert å ha lite kunnskap om rusbehandling (Taggart et al., 2006; VanDerNagel et al., 2011a). Tilpasset rusbehandling for personer med utviklingshemming og rusmiddelproblemer er viktig, og det vektlegges at nødvendigheten av tett samarbeid mellom behandlingssenterne, kommune og rettsvesen (Didden et al.,2020).
Noen ganger kan det være vanskelig for en liten kommune å følge opp personer med utviklingshemming som har samtidig psykiske lidelser og rusavhengighet. Selv for store kommuner kan det være krevende. Et aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) kan være det beste alternativet. I eksempelartikkelen om Aktivt oppsøkende behandlingsteam kan du lese om oppfølging av teamet, og kommuners erfaring.
I Haugesund jobber kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten tett sammen for å kunne gi et godt oppfølgingstilbud til personer med utviklingshemming og som også har et rusproblem. Dette kan du lese om i eksempelartikkelen, Samarbeid om rusoppfølging på tvers av tjenester.
Ole Alexander Mattsson Økland (29) har egen leilighet i Haugesund. Han har jobb. Og han er rusfri. Mye av dette er takket være tett oppfølging fra kommune og spesialisthelsetjenesten i Haugesund. Et tett, tverrfaglig samarbeid har bidratt til at han i dag lever et ganske normalt liv. Les mer i artikkelen rusoppfølging.
Nyttig ressurser i temaet:
Videre i området Rus i kunnskapsbanken finner du blant annet oppsummering av rapporter, fagartikler som baserer seg på forskning og gode eksempler fra praksis.
Braatveit, K, Torsheim, T., & Hove, O. (2018a). The prevalence and characteristics of intellectual and borderline intellectual disabilities in a sample of inpatients with substance use disorders: preliminary clinical results. Journal of Mental Health Research in Intellectual Disabilities, 11(3), 1-18.
Burgard, J. F., Donohue, B., Azrin, N. A., & Teichner, G. (2000). Prevalence and treatment of substance abuse in the mentally retarded population: An empirical review. Journal of Psychoactive Drugs, 32(3), 293–298.
Chapman, S.L.C og Wu, L-T. (2012). Substance abuse among Individuals with Intellectual Disabilities. Reseach in Developmental Disabilities, 33(4), 1147-1156.
Didden, R., Embregts, P., van der Toorn., & Larhooven, N. (2009). Substance abuse, coping strategies, adaptive skills and behavioral and emotional problems in clients with mild to borderline intellectual disability admitted to a treatment facility: A pilot study. Research in Developmental Disabilities, 30, 927-932.
Didden R, VanDerNagel J, Delforterie M, van Duijvenbode N. (2020). Substance use disorders in people with intellectual disability. Curr Opin Psychiatry. Mar;33(2):124-129.
Juberg, A., Røstad, M., & Søndenaa, E. (2017). Substance use problems among people with mild/borderline intellectual disability: challanges to mainstream multidisciplinary specialist substance treatement i Norway. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 34(2), 173-185.
Slayter, E. M. (2010b). Disparities in access to substance abuse treatment among people with intellectual disabilities and serious mental illness. Health & Social Work, 35(1), 49–59.
Taggart, L., McLaughlin, D., Quinn, B., & Milligan, V. (2006). An exploration of substance misuse in people with intellectual disabilities. Journal of Intellectual Disability Research, 50(8), 588–597.
Taggart, L., McLaughlin, D., Quinn, B., & McFarlane, C. (2007). Listening to people with intellectual disabilities who misuse alcohol and drugs. Health and Social Care in the Community, 15(4
VanDerNagel, J.E., Kiewik, M., Didden, R., Korzilius, H.P.L.M., van Dijk, M., van der Palen, J., … & de Jong, C.A.J. (2017). Substance Use in Individuals with Mild to Borderline Intellectual Disability: An Exploration of rates and risks in the Netherlands. Advances in Neurodevelopmental Disorders, 1(4), 283-293.
VanDerNagel, J.E., Kiewik, M., Buitelaar, J.K., & de Jong, C.A.J (2011a). Staff perspectives of substance use and misuse among adults with intellectual disabilities enrolled in Dutch disability services. Journal of Policies and practices in Intellectual Disability, 8, 143-149.
VanDerNagel, J.E., Kemna, L.E.M., & Didden, R. (2013). Substance use among persons with Mild Intellectual Disability: approaches to screening and interviewing. NADD Bulletin, 16, 87-92.
Van Duijvenbode, N., VanDerNagel. J.E., Didden, R., Engels, R.C.M.E., Buitelaar, J.K, Kiewik, M., & de Jong, C.A.J. (2015). Substance use disorders in individuals with mild to borderline intellectual disability: Current status and future directions. Research in Developmental Disabilities, 38, 319-328.
Van Duijvenbode N, VanDerNagel JEL.(2019). A Systematic Review of Substance Use (Disorder) in Individuals with Mild to Borderline Intellectual Disability. Eur Addict Res. 25(6):263-282
Westermeyer, J., Kemp, K & Nugent, S. (1996). Substance disorder among persons with mild mental retardation. American Journal on Addictions, 5(1), 23
Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».