Rus: Lovverk og statlige føringer
Riktig tiltak for psykisk utviklingshemmede med rusproblemer er kommunale tjenester ut i fra individuelle, faglige vurderinger av bistandsbehov. Tilrettelagt bolig med bistand og vektlegging av sosialt nettverk og fritidsaktiviteter bør prioriteres. Tett individuell oppfølging over tid der personen er, må etableres.
.jpg)
Kommunen har plikt til å gi bistand til psykisk utviklingshemmede med rusproblematikk etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.
Dersom det er behov for behandling ut over kommunale tiltak og tilrettelegginger, har psykisk utviklingshemmede samme rett som befolkningen for øvrig til å få behandlingsbehovet utredet og tilbudt tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Dette gjelder også om det forekommer psykiske lidelser i tillegg. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling er hjemlet i Lov om spesialisthelsetjenester m.m., § 2-1a.
Utfordringen for behandlingsinstitusjonene er å tilrettelegge behandlingsinnholdet til funksjonshemmingen og forståelsesvanskene.
Tiltak og behandling av rusproblemer hos psykisk utviklingshemmede krever kompetanse på flere områder. Det er behov for kompetanse om psykisk utviklingshemming, rus- og rusbehandlingskompetanse og eventuelt også kompetanse om psykiske lidelser. Samarbeid mellom fagmiljøene, både mellom kommunale tjenester og mellom tjenester i spesialisthelsetjenesten, er nødvendig. Like viktig er samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten.
Anbefalt litteratur:
Fekjær, Hans Olav (2004) Rus. Bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historie, Gyldendal Norsk Forlag.
Mueser, K.T., Noorddsy, D.L., Drake, R.E. & Fox, L. (2006), Integrert behandling av rusproblemer og psykiske lidelser, Universitetsforlaget.
Sturmey, P., Howie, R., Lee, R. & Robek, A.(2003), Substance-Related Disorders in Persons with Mental Retardation, NADD Press.
Referanser:
Cooper, AQ-A, Smiley, J., Morrison, J., Williamson, A. & Allan, L.(2007), Mental ill-health in adults with intellectual disabilities: prevalence and associated
factors, British Journal of Psychiatry, Vol. 190 (1), s. 27 – 35.
Fletcher R., Loschen, E., Stavrakaki, C. & First, M. (red.) (2007), Diagnostic Manual – Intellectual Disability (DM-ID): A Textbook of Diagnosis of Mental
Disorders in Persons with Intellectual Disability, NADD Press.
Gruber, Thomas & Andersen, J. (2001), Misbrug uden behandling, Formidlingscenter Øst.
McGillicuddy, N.B. & Blane, H.T. (1999), Substannce Use in Individuals with Mental Retardation, Addictive Behaviors, Vol. 24 (6), s. 869 – 878.
Sturmey, P., Howie, R., Lee, R. & Robek, A.(2003), Substance-Related Disorders in Persons with Mental Retardation, NADD Press.
Westermeyer, J., Kemp, K & Nugent, S. (1996), Substance disorder among persons with mild mental retardation, American Journal on Addictions, Vol. 5 (1),
s. 23 – 31.
WHO (1993), The ICD-10 Classification of Mental and Behavioural Disorders.
Diagnostic criteria for research, World Health Organization.