Hopp til hovedinnhold
Hjem Hjem

Søkeskjema

  • Om utviklingshemming
  • Kunnskapsbanken
  • Om NAKU
  • Aktuelt
  • Kontakt
  • Logg inn
  • Hjem
  • >
  • Kunnskapsbanken
  • >
  • Vennskap: Sjekkliste

Kunnskapsbanken

Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.

  • Tips! Start med å lese artikkelen Om utviklingshemming
Se sektorer

Søkeskjema

  • Arbeid og aktivitet
    • Ordinært arbeid
    • Dagsenter
    • Arbeidsmarkedstiltak
    • > Se alle artikler
  • Pårørende og familie
    • Foreldre
    • Søsken
    • Foreldre med kognitive vansker
    • > Se alle artikler
  • Helse og omsorg
    • Rus
    • Habilitering
    • BPA
    • Psykisk helse
    • Helse
    • Ernæring
    • Seksualitet
    • Legemidler
    • Aldring
    • > Se alle artikler
  • Hjem og miljø
    • Boformer
    • Universell utforming
    • Velferdsteknologi
    • > Se alle artikler
  • Kultur og fritid
    • Aktivitetsområder
    • Støttekontakt
    • > Se alle artikler
  • Oppvekst og utdanning
    • Barnehage
    • Grunnskole
    • SFO
    • Videregående opplæring
    • Voksenopplæring
    • > Se alle artikler
  • Tema og fagområde
    • CRPD
    • Selvbestemmelse
    • Miljøterapi
    • Diagnose
    • Kriminalitet
    • Kommunikasjon
    • Minoritetsbakgrunn
    • Tvang og makt
    • Livssyn
    • Ledelse og organisering
    • > Se alle artikler
Kultur og fritid > Støttekontakt

Vennskap: Sjekkliste for etablering av vennskap

En gruppe studenter fra vernepleierutdanningen ved NTNU hadde «vennskap» som tema for et prosjektarbeid. På bakgrunn av prosjektarbeidet skrev de denne artikkelen om hvordan personer med utviklingshemming kan få flere venner. De foreslår et verktøy (en sjekkliste) som tjenesteytere kan benytte for å støtte personer med utviklingshemming til å utvikle vennskap. Teksten ble skrevet noen år tilbake i tid (2017), men vi mener den fortsatt kan være til inspirasjon for å sette temaet vennskap på dagsorden i tjenestene.

Skrevet av: Emil Sjølstad Jonassen, Kristin Rylund, Liv Randi Fagerli, Maria Ulla, Martin Isdal Røttereng & Prince Kala
11. november 2017. Sist oppdatert: 22. juli 2024

To jenter som står sammen og smiler mot kameraet Copyright NAKU

I denne artikkelen har vi sett på problemstillingen "hvordan kan personer med utviklingshemming få flere venner?" Personer med utviklingshemming har færre venner enn andre i befolkningen (Sjørengen mfl. 2005). Vi har skapt et verktøy for å gjøre noe med dette. Dette verktøyet er utarbeidet til ansatte. Denne artikkelen tar stilling til hva vennskap er, hvorfor man trenger venner og relasjoner til tjenesteytere og øvrige. Vi har også kort forklart forskjellen på jenter og gutter når det kommer til vennskap. Kartlegging er en viktig del av forarbeidet for å kunne bruke sjekklista, og det vil være avgjørende for resultatet at det er gjort grundig forarbeid.

Hva er vennskap?
Venner er nære relasjoner som bygger på tillit og gjensidighet. En god venn kan man være seg selv med, og ikke være redd for å miste. Det er viktig med felles interesser og likesinnede personligheter (Sigstad, 2016). For noen er det lett å finne nye venner, mens for andre kan dette være en stor utfordring. Personer med utviklingshemming har behov for venner på lik linje med andre, men noen kan oppleve det mer vanskelig dersom de har en tøff bakgrunn, utfordrende atferd eller nedsatt funksjonsevne (naku.no).

Hvorfor skal man ha venner?
Torill Heia og Britt-Evy Westergård har skrevet boken “Venner”. Torill hadde Downs syndrom og beskrev hvordan hun med sin utviklingshemming opplevde vennskap og nettverk. I et utdrag fra boken står det:
«En bestevenn er en god venn i livet. Det er en venn som er der i mange år, og som du blir veldig godt kjent med. En bestevenn kan du kose med, og gi gode klemmer.
Det som er fint med gode venner, er at vi kan krangle uten å være redde for å miste hverandre. Gode venner er trygge på hverandre» (Heia og Westergård, 2014). Et godt vennskap assosieres  slik med trygghet, stabilitet og nærhet, uansett om man krangler eller er venner.

Det å ha venner er viktig for utvikling av sosiale ferdigheter og dette er helt avgjørende for vår tilpasningsevne i samfunnet. Når en opplever seg elsket og likt av andre fører det til en positiv bekreftelse på ens betydning og mestring. Sosiale relasjoner er med på å legge grunnlag for trygghet og tilhørighet (Drabløs, 2003). Det gjør det samtidig mulig for oss å utvikle et uavhengig og selvstendig forhold til oss selv og andre. Venner bidrar til økt livskvalitet (forskning.no).
Det å ikke ha venner kan være en destruktiv faktor i livet. Fravær av nære venner eller vennskap utenom familie kan bidra til at man får det vanskelig med å utvikle grunnleggende trygghet, selvstendighet og tillit til seg selv og andre (Ellingsen, 2014).
Personer med utviklingshemming har en kognitiv funksjonsnedsettelse. De kan derfor ha behov for støtte, hjelp og råd i samhandling med andre mennesker, og spesielt i nye relasjoner. Om man har venner som man kan snakke med om ting man opplever i livet, kan man utveksle erfaringer og dra nytte av å høre om måten andre har taklet vanskelige perioder. Dette vil bidra til at de klarer å forholde seg til vanskelige faser i livet (Bakken 2016).

Tjenesteytere, relasjoner og kjønn
Personer med utviklingshemming knytter ofte bånd til tjenesteyterne sine, og kan føle de får “mer igjen” fra for eksempel assistenter enn de gjør av andre venner og øvrig nettverk (Bakken, 2016). Dette kan komme av at tjenesteytere ofte er mer lyttende, gode til å føre dialog og å gi tilbakemeldinger. Dette kan oppfattes som en viktig faktor for personer med utviklingshemming, som igjen betyr mye i hverdagen. På grunnlag av dette er det ikke en direkte utfordring at utviklingshemmede kan se på tjenesteytere som venner, men det vil være positivt og meningsfylt for tjenestemottakeren dersom det etableres vennskap utenom tjenesteytere. Dersom man tilbringer tid med andre mennesker, som ikke er tjenesteytere, men som man har noe til felles med og som en kan le og ha det gøy sammen med, vil dette kunne bidra til mange positive opplevelser i personens liv. Gode relasjoner er tett knyttet opp mot god psykisk helse (Bakken, 2016).

Akkurat som at alle mennesker er forskjellige kommer dette også frem i relasjoner med venner. Traustadóttir (1993) beskriver konkrete forskjeller mellom kjønnene. Dette er uavhengig av om personene har utviklingshemming eller ikke. Jenter og gutter har ulike krav og intensjoner med etablering av vennskap. Jentene skaper ofte vennskap på grunnlag av akseptering, intimitet og støtte. Gutter baserer det mest på felles interesser.

Sjekklisten; formål og retningslinjer
Ut ifra litteraturen, har vi valgt det vi ser som de viktigste kriteriene og formålene for at mennesker med utviklingshemming skal kunne få flere venner. Dette er en sjekkliste som er utviklet som et verktøy for ansatte. Den ansatte har ansvaret for å individualisere sjekklisten opp mot den enkelte med utviklingshemming, og hvordan listen skal anvendes.

Før verktøyet skal anvendes må det stilles spørsmål til tjenestemottaker hva han/hun forbinder med vennskap. Dersom tjenestemottaker ikke uttrykker seg med ord, skal man på best mulig måte ta i bruk de ressurser tjenestemottakeren har. Dette kan være tegn til tale, bilder, uttrykk eller dialog med de nærmeste pårørende. Dette for å kartlegge tjenestemottakerens syn på vennskap. Her må den ansatte samarbeide med de/den som står tjenestemottakeren nærmest som kan være med på å fremme tjenestemottakerens forutsetninger og forventninger om vennskap. Det vil også være en forutsetning at den ansatte er kjent med tidligere vennskap og relasjoner. Det er noe som igjen gir tjenestemottakeren gode forutsetninger for fremtidige vennskap. Formålet vil være å oppnå best mulig livskvalitet. Den ansatte må kjenne tjenestemottakeren godt nok til å vite om tjenestemottakerens ressurser, utfordringer og mobilitet.

Sjekkliste
1: Spørre tjenestemottaker om hva han/hun forbinder med vennskap
2: Kartlegge, gjøre seg kjent med personens interesser, og andre personer i nettverket
3: Ta utgangspunkt i tjenestemottakerens sosiale og praktiske ferdigheter når nye relasjoner skal utvikles og allerede etablerte relasjoner ivaretas.
4: Tjenesteyter skal bistå med den hjelp som trengs for å skape nye relasjoner
5: Tjenesteyter må bistå med planlegging og iverksetting av aktiviteter
6: Hjelp til å opprettholde vennskap

 

Referanser

Drabløs, Johannes (2003). Sosialt nettverk. Styrka tilgang og tilknytning til sosialt fellesskap- ein veg til trivsel og helse. Universitetsforlaget

Ellingsen, K.E. Utviklingshemming og deltagelse (2004). Universitetsforlaget.

Forskning.no, Slik får unge med lett utviklingshemming venner: https://forskning.no/funksjonshemming-sosiale-relasjoner/2016/04/slik-fa...

Heia, T. og Westergård, B-E. (2014) Venner - En bok for mennesker med utviklingshemming og deres hjelpere. Universitetsforlaget

Stiftelsen SOR, Mangfold og muligheter, Sosialt nettverk http://kurs.helsekompetanse.no/fritidkultur/16868

NAKU, Kultur og fritid; forskning https://naku.no/kunnskapsbanken/kultur-og-fritid-forskning

STORE NORSKE LEKSIKON, Interesse https://snl.no/interesse

Midtsundstad.A(24.08.2009). Tilrettelagt fritid http://www.fritidforalle.no/tilrettelagt-fritid.5797093-359971.html

NAKU, Fritid med bistand https://naku.no/kunnskapsbanken/fritid-med-bistand

NAKU, Venner: forskning https://naku.no/kunnskapsbanken/venner-forskning#main-content

Rødal.A, Vartun.M(14.04.2016). Slik får unge med utviklingshemming http://forskning.no/funksjonshemming-sosiale-relasjoner/2016/04/slik-far...

Nøra.S. (24.02.2016).  Gode venner er viktig for helsa http://forskning.no/forebyggende-helse/2016/02/gode-venner-er-viktig-helsa

Traustadóttir, R. (1993). The Gendered Context of Friendships. I A.N.Amado (red.): Friendships and Community Connections between People with and without Developmental Disabilities (s. 109-127). Baltimore, Maryland: Paul H. Brookes Publishing Co.

Sjørengen, M., Bugge, E.D., Ormhaug, C. mfl. (2005). -Å bli eldre med utviklingshemming. Oslo: Forlaget Aldring og helse

Slik refererer du til dette innholdet
Jonassen, E.S., Rylund, K., Fagerli, L.R., Ulla, M., Røttereng, M.I. og Kala, P. (2017) "Vennskap: Sjekkliste" [nettdokument]. Trondheim: Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU). Sist faglig oppdatert 22. juli 2024, lest 12. mai 2025. Tilgjengelig fra https://naku.no/kunnskapsbanken/vennskap-sjekkliste
Del artikkelen:

Relaterte artikler

  • Inkludering av personer med utviklingshemming i amatørkulturlivet
  • Tilrettelagt sykkel som aktivitet
  • Universell utforming for aktive og sosiale liv
  • Hvordan oppmuntre personer med utviklingshemming til økt fysisk aktivitet?
  • Paradans
  • Om Paraidrettssenteret i Trøndelag

Opprett egen bruker

Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».


Opprett brukerLes mer om Min side

Nylig lagt til

7
feb

Inkludering av personer med utviklingshemming i amatørkulturlivet

Amatørkulturrådet i Bergen har i samarbeid med Bergen kommune utgitt en guide som fokuserer på inkludering av personer med utviklingshemming i det frivillige og amatørbaserte kulturlivet. Denne [...]

Les mer
28
nov

Tilrettelagt sykkel som aktivitet

Sykkel kan være en god arena for fysisk aktivitet for alle mennesker, samtidig kan det å sykle være en utfordring for noen personer med utviklingshemming. Informasjon om aktivitetshjelpemidler kan [...]

Les mer
28
okt

Universell utforming for aktive og sosiale liv

Universelt utformede parker legger til rette for at flere, uavhengig av funksjonsnivå, kan være aktive og sosiale i nærmiljøet. Flere ønsker å bo i byen, og med universelt utformede parker kan flere [...]

Les mer

NAKU

Nasjonalt kompetansemiljø om

utviklingshemming

Olav Kyrres gate 9,

7491 Trondheim Se kart

Telefon: 73 55 93 10

kontakt@naku.no

Følg oss på Facebook

English info

Personvern

Cookies

Tilgjengelighetserklæring for naku.no

 

Ansvarlig redaktør:

Aud Elisabeth Witsø

Redaktør: 

Linda Barøy 

 

 

NAKU ligger under Fakultet for medisin og helsevitenskap ved Institutt for psykisk helse ved NTNU og er finansiert via Helsedirektoratet.

© 2025 NAKU