UHST Viken Akershus bruker aktivt fagnettverket NFTU for å øke kompetansen på helse og helseoppfølging i de kommunale tjenestene til personer med utviklingshemming.

- Vi må øke kompetansen i tjenestene på helse slik at vi hjelper det tradisjonelle hjelpeapparatet i møte med personer med utviklingshemming. Vi arbeider med mennesker som ofte ikke klarer å fortelle hvor de har vondt selv eller be om hjelp. Fastlegene og annet helsepersonell må minnes på at denne gruppa trenger like god oppfølging. Vi er et talerør, sier Kai-Ove Ottersen, som er en av prosjektlederne for fagnettverket, nettverk for tverrfaglig personell i tjenestene til personer med utviklingshemming, NFTU.

Denne uken holdt fagnettverket den andre av tre samlinger, og temaet var helse og helseoppfølging.

- I planleggingsfasen av dette fagnettverket satte vi ned en arbeidsgruppe og temaet helse dukket tidlig opp i diskusjonene om hva vi skulle fokusere på, forteller han videre.

Den første samlingen ble holdt tidligere i høst. Temaet var da kvalitet i mÃ¥lrettet miljøarbeid og pÃ¥ den siste samlingen i januar er temaet faglig forsvarlighet.  PÃ¥ denne ukens samling bidro NAKU og nestleder Kim Berge med et innlegg. NAKU fungerer ogsÃ¥ som rÃ¥dgiver for fagnettverket.

Helse
Ottersen opplever i sitt arbeide med personer med utviklingshemming at fastleger og annet helsepersonell ofte ikke har kunnskap nok til å fange opp tegn på sykdom og utfordringer blant personer med utviklingshemming.

- Det gjør kompetansehevingsarbeidet enda viktigere. Vi må ha kunnskap for å støtte tradisjonelle helsetjenester.

Ulf Larsen er også prosjektleder for fagnettverket. Han viser til at både opplevelsene av manglende kunnskap i tjenestene og blant helsepersonell, men også at den nye veilederen «gode helse-og omsorgstjenester for personer med utviklingshemming» er bakgrunnen for at de viet en hel dag til temaet helse.

- I den nye veilederen som er under arbeid vises det til sju punkter i kapittelet om helse, som alle utgjør viktige forhold som ansatte i tjenestene bør kunne noe om.

Kompetanseheving
Han mener at interessen for å ta opp temaet i nettverket er et tegn på at det er behov for kompetanseheving.

- Det viser at det absolutt er et behov. Det er i de senere år gitt observasjonskompetanse-kurs i tjenestene, som skal gjøre ansatte i bedre stand til å kjenne igjen sykdomstegn. Men det er viktig å jobbe med temaet.

Han tror helsekompetanse-behovet har måttet vike for andre forhold i tjenestene.

- Kompetanseheving på helseområdet har kanskje ikke blitt prioritert, fordi man har tenkt at andre områder har vært viktigere.

Likeverdige tjenester
Larsen er også opptatt av at personer med utviklingshemming skal ha rett til likeverdige tjenester. Han peker på at også personer med utviklingshemming har rett til hjelp i sykehus og ikke bare skal behandles i eget hjem.

- Dette er et viktig tema å ta opp for å øke bevisstheten rundt det. Vi må finne en balanse og ha klare etiske retningslinjer. Det er begrenset hvor mye vi kan ta oss til rette i hjemmet til personer med utviklingshemming. Vi må ha samtykke til å utføre tester og prøver. Vi kan ikke bare ta på oss legefrakken. I prinsippet har de samme rettighetene til å dra nytte av tjenesteapparatet.

Nettverk
Ottersen mener et fagnettverk som NFTU er nyttig for kommunene.

- Her møtes vi og deler erfaringer. En kommune kan ha gjort noe bra, som andre kan ha nytte av. Det er en vesentlig del av møtene i fagnettverket. Evalueringene viser at deltakerne setter mest pris på tiden de får til å diskutere og dele erfaringer.

UHST fikk kompetansemidler fra Helsedirektoratet for å starte opp fagnettverket, og 18 kommuner er med i fagnettverket.

- Vi søkte og fikk støtte. Vi opplever at dette er nyttig spesielt for kommuner som kanskje ikke har mange med formell utdanning på området. Det er nyttig å ha noen å snakke med om utfordringer og planer. Vi ønsker med dette å etablere en delingskultur, og vi håper at deltakerne også tar kontakt med hverandre utenfor samlingene.

Små og store kommuner
Han peker på at det tar veldig mye tid om man i små kommuner skal gjøre all jobben selv.

- Det er veldig fint å ha kollegaer. Det krever mye kompetanse og tar veldig mye tid å tenke ut nye løsninger alene.

Men både små og store kommuner er interessert i være med.

- Vi har store kommuner i nettverket, slik som Asker og Bærum. De er like interessert i å være med som de små kommunene.

Deltakerne i nettverket har nøkkelposisjoner i sin kommune.

- De er ikke nødvendigvis ledere i tjenestene, men fagansvarlige og andre med ansvar for utvikling av tjenestene.

Planer
Det er allerede planlagt å drifte nettverket videre i 2021.

- Det er viktig med kontinuitet i arbeidet, og vi har planlagt drift av fagnettverket neste år, og da kan det være aktuelt å gå dypere inn i hvert tema og se på enkeltområder.