Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Innlandet har gjennomført prosjektet «CRPD i fokus – økt kunnskap og mulighet til å påvirke» (2023–2025). Hovedmålet med prosjektet var å bidra til økt kompetanse og kvalitetsforbedring i tjenestene, med særlig vekt på kunnskap om FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), brukermedvirkning og selvbestemmelse. Arbeidet ble organisert gjennom aktiv involvering av personer med utviklingshemming og læringsnettverk for ansatte. 

CRPD skal sikre likeverd, selvbestemmelse og deltakelse for personer med funksjonsnedsettelse. I Norge har kommunene en sentral rolle i å realisere disse rettighetene i praksis. Erfaringer fra prosjektet viser hva som skal til for å lykkes med en rettighetsbasert praksis. 

- Prosjektet tok utgangspunkt i et identifisert behov for økt kunnskap om rettigheter blant personer med utviklingshemming, ansatte og nærpersoner, samt behovet for mer systematisk brukermedvirkning. Brukermedvirkning ble forstått både som individuell innflytelse i eget liv og mulighet til å påvirke tjenestene på systemnivå, sier prosjektleder Brita Aaslie-Fjell. 

Prosjektleder Rikke Torgersen tilføyer:  
-  En kartlegging av kommunene i Innlandet – som hadde aktive bruker- eller husråd – viste at få hadde en struktur for brukermedvirkning på systemnivå. 

Utviklet verktøy og arenaer for medvirkning 
Et hovedtiltak i prosjektet var å etablere brukerråd og andre medvirkningsarenaer.  

- Erfaringene viser at slike strukturer kan bidra til økt deltakelse og mer systematisk medvirkning, men også at etableringen tar tid og krever god forankring, sier Rikke. 

Gjennom læringsnettverket fikk kommunene støtte til å etablere eller videreutvikle strukturer for medvirkning, som husråd og brukerråd. Samtidig fikk de mulighet til å tilpasse arbeidet til lokale behov og forutsetninger i sin egen kommune.  

Arbeidet omfattet både kompetanseheving og praktisk utviklingsarbeid i kommunene. Prosjektet omfattet en rekke tiltak og aktiviteter, blant annet:  

- Lagde egen verktøykasse til husrådene,  
- Lagde årshjul for ansattes kompetanseheving innen relevante temaer som CRPD, brukermedvirkning og beslutningstøtte  
- Tjenestemottakere lagde filmer for å illustrere medbestemmelse 
- Testet ut metoder for å illustrere og konkretisere hvilke «rammer» man må forholde seg til når man skal medvirke i eget liv og på systemnivå 
- Iverksatt opplæringstiltak, blant annet husrådspakken for tjenestemottakere og e-læring om CRPD for ansatte 
- Arrangerte workshop om CRPD i samarbeid med NFU 

Det andre hovedtiltaket var å gi personer med utviklingshemming økt kunnskap om egne rettigheter, der målet var at deltakerne skulle forstå sine rettigheter, kunne uttrykke behov og ønsker samt delta aktivt i beslutninger.  

-Dette ble gjort gjennom dialogkafeer, workshops og rettighetsverksted, sier Brita. 

Nasjonalt CRPD nettverk  
I prosjektperioden har det også blitt etablert et nasjonalt CRPD-nettverk. Innlandet har vært representert med to ansatte fra Lillehammer kommune, to vernepleierstudenter fra INN og representanter fra USHT.  

Nettverket består av personer med erfaring med brukermedvirkning og CRPD, enten fordi de mottar tjenester eller fordi de gir tjenester, samt andre fagfolk fra hele landet. Nettverket har utviklet og prøvd ut ulike metoder for å drive med rettighetsopplæring. Høsten 2026 lanseres en temaside med materiell som kan brukes i rettighetsopplæring.  

Les mer om nettverket i nyhetssaken, CRPD Nettverk finansiert av Bufdir.   

Evaluering av Universitetet i Innlandet (INN)  
Prosjektarbeidet har blitt evaluert av INN ved Anne Line Kihle og Mari Solberg. De har gjennomført intervjuer med personer med utviklingshemming og sendt ut spørreskjema til ansatte som har deltatt i prosjektet. 

Erfaringer fra personer med utviklingshemming 
Deltakerne forteller at de har fått økt kunnskap om egne rettigheter, større trygghet til å ta egne valg og bedre muligheter til å påvirke egen hverdag.  

I evalueringen kommer det frem flere eksempler som illustrerer hvordan økt kunnskap om rettigheter gir større mulighet til å påvirke eget liv og egen hverdag, sier Brita.

Noen eksempler er:
«Jeg kan bestemme mitt eget liv for meg selv»  
«Jeg bestemmer sjøl hvor jeg skal eta middagen min, ikke på fellesen»   
«Hvis jeg ikke sier fra, skjer det ingenting» 
«Det går ikke an å ha masse ønsker inni seg og ikke si fra» 

Deltakerne understreket betydningen av å bli lyttet til.  - Som en av deltakerne uttrykte det i intervjuet: «Vi har jo så mye bra å si, vi må bare få ordet», forteller Rikke. 

Deltakerne la stor vekt på å bli møtt som mennesker først, ikke som en diagnose eller en tjenestemottaker.  -«Jeg ønsker ikke å bli båsatt som bruker», sa en av deltakerne. En annen uttrykte et ønske om at personer med funksjonsnedsettelser skal «bli sett som en del av samfunnet», forteller Rikke. 

Erfaringer fra fagpersoner 
Læringsnettverk trekkes frem som en nyttig metode for å knytte teori og praksis sammen.

- Ansatte har svart at det har bidratt til økt kompetanse om CRPD, større bevissthet om brukermedvirkning og bedre forutsetninger for å legge til rette i praksis, sier Brita.

Effekter på systemnivå 
Evalueringen viser at resultatene på systemnivå er mer varierende. Noen kommuner har kommet langt i arbeidet med å etablere strukturer og rutiner, mens andre fortsatt er i startfasen. Erfaringene viser at systemendringer tar tid, arbeidet krever tydelig ledelsesforankring, og det er behov for langsiktig oppfølging. Les mer i rapporten «Vi må bare få ordet!» 

Hva skal til for å lykkes? 
Prosjektet peker på flere suksessfaktorer.  Personer med utviklingshemming trenger:  
- tilgjengelig og forståelig informasjon,  
- opplæring og kunnskap i rettigheter og  
- støtte til å bruke kunnskapen.  

Ansatte må ha kunnskap om:  
 - CRPD,  
- kommunikasjon, 
- tilrettelegging og praktisk gjennomføring av medvirkning 

Rikke forteller at det har vært utrolig givende å få være tett på kommunene der utviklingen skjer, både på system- og individnivå.  

- Jeg er ikke i tvil om at det er veldig viktig med fokus på brukermedvirkning, selvbestemmelse og beslutningstøtte – spesielt fordi det har så mye å si for livskvaliteten og mestring hos den enkelte som mottar tjenester.  

Brita understreker at medvirkning også må systematiseres ved å etablere faste arenaer, som brukerråd, samt rutiner for å innhente erfaringer og oppfølging av innspill. Dette må det jobbes kontinuerlig med, selv om det tar både tid og energi, understreker hun. Det bidrar til å sikre god kvalitet på tjenestene.  

Evalueringen viser at ansatte har utbytte av læringsnettverk, men Brita og Rikke sier at det også kan være nyttig å etablere flere andre typer faglige møteplasser som kan bidra til inspirasjon, refleksjon og deling av erfaringer. Det kan gjøres på tvers av enheter i en kommune eller kanskje aller helst også på tvers av kommuner? For å oppnå varig forbedring må arbeidet også være forankret i ledelsen, bli prioritert over tid og for å sikre implementering i ordinær drift. 

--------------------------
Bilde 1 (øverst). Fysisk ramme som illustrerer de mer "usynlige" rammene vi må forholde oss til når selvbestemmelse skal utøves. Fra venstre Sigurd Tofastrud, Mats Evensen, Jan-Ruben Pedersen Eriksen. Fotograf  Hege Walhovd

Bilde 2 (nederst): Dialogkafe om CRPD arrangert i Innlandet. Deltakere fra kommuner i Innlandet, samt gjester fra Asker og Bærum, NFU, NAKU og INN. Fotograf Rikke Anita Torgersen.