I et av Norges verste justismord ble Fritz Moen tiltalt og dømt for voldtekt og drap. Manglende kunnskap om avhørsmetodiske strategier i møte med en person uten hørsel og svært begrenset verbalt språk, ble avgjørende for sakens utfall. I mitt doktorgradsarbeid undersøker jeg hvordan politiet avhører personer med nedsatt funksjonsevne som har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Dette er avhør av fornærmede, men som i avhøret av Fritz Moen så handler det om hvordan avhøret blir gjennomført. Gjennomføringen av avhøret og de avhørsmetodiske valgene kan være avgjørende i en kriminalsak enten du er tiltalt eller fornærmet. 

Dette skriver Tone Åker. NAKU ønsker å presentere pågående doktorgradsarbeid som er aktuelle for tjenester til personer med utviklingshemming. Vi har utfordret Tone til å skrive litt om sitt doktorgradsarbeid.

Norsk politi har jobbet mye de siste ti-årene for å øke kvaliteten på avhør av barn og særlig sårbare. Endringer i straffeprosessloven og ny forskrift om avhør av barn og særlig sårbare har vært viktig. Innføringen av Statens Barnehus og krav om videreutdanning for de som skal avhøre de minste barna og særlig sårbare voksne er tiltak som kan bidra til økt rettsikkerhet. Jeg håper at mitt doktorgradsarbeid kan bidra ytterligere til å sette fokus på kriminalitet mot personer med nedsatt funksjonsevne, og spesielt vold og overgrep fordi vi vet de er mer utsatt for denne type kriminalitet enn befolkningen for øvrig. Vi vet også at personer med funksjonsnedsettelse møter utfordringer i rettssystemet i form av fordommer og manglende kunnskap om deres behov for tilrettelegging (se eksempelvis denne fra Nordlandsforskning).

Jeg er vernepleier, og nå er jeg student ved doktorgradsprogrammet i helsevitenskap ved OsloMet. Doktorgradsprosjektet er finansiert av Extrastiftelsen i samarbeid med Redd Barna. Tidligere har jeg jobbet mange år innen habiliteringsfeltet med barn med sammensatte funksjonsnedsettelser, språk og kommunikasjonsvansker. Denne kunnskapen er verdifull når jeg nå jobber med å analysere avhør. Etter å ha jobbet i flere år som vernepleier tok jeg en mastergrad i helsevitenskap ved Universitetet i Oslo samtidig som jeg jobbet med barn med autisme. Deretter jobbet jeg i et prosjekt ledet av Helsedirektoratet der målsettingen var å bedre koordineringen av tjenester til familier med barn med nedsatt funksjonsevne. Jeg har også jobbet i bolig for personer med utviklingshemming før jeg i 2013 begynte å jobbe ved vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, nå OsloMet. Min kliniske bakgrunn og arbeid med personer med nedsatt funksjonsevne gir meg et viktig perspektiv når jeg nå jobber med anvendt forskning. 

Prosjektet jeg jobber med har tre hovedmålsettinger. Det første er å beskrive volds- og overgrepssaker mot personer med nedsatt funksjonsevne som behandles i rettssystemet. Det empiriske materialet i studien er registerdata fra Straffesaksregisteret. Jeg har analysert straffesaker om vold og overgrep mot personer med nedsatt funksjonsevne og beskrevet omfanget av slike saker i det norske rettssystemet i perioden fra oktober 2015 til og med desember 2017. Hva kjennetegner disse sakene, hvilken type kriminalitet blir de utsatt for og leder sakene til en strafferettslig avgjørelse? Videre har det også vært et mål å beskrive de antatte ofrene, hvem handler dette om? Det er svært lite forskning, både nasjonalt og internasjonalt om kriminalitet mot denne gruppen og det finnes lite kunnskap om den strafferettslige forfølgelsen i slike saker. Denne studien vil gi ny og økt kunnskap om volds- og overgrepssaker og hvordan disse behandles i det norske rettssystemet.

Videre har det vært en målsetting å analysere transkriberte avhør av personer med nedsatt funksjonsevne som antatte ofre i volds- eller overgrepssaker. I denne studien består datamaterialet av alle transkriberte avhør fra samtlige av landets politidistrikter, i saker der fornærmede har en funksjonsnedsettelse. Avhørene har vært gjennomført i perioden fra oktober 2015 til og med desember 2017 og omfatter alle politidistriktene i Norge. Det nasjonale utvalget består av rundt 150 avhør og danner grunnlag for å analysere og beskrive karakteristika i disse avhørene. Det finnes i dag mye kunnskap om hvordan avhør best bør tilrettelegges for barn. Dette handler blant annet om hvordan spørsmålene i avhør stilles slik at barna i størst mulig grad får muligheten til å fortelle fritt om sine erfaringer. Forskning på avhør av personer med nedsatt funksjonsevne viser at de på mange områder nyttiggjør seg av de samme avhørsmetodiske tilretteleggingene som beskrives for barn, men det finnes kun et fåtall studier som har analysert og beskrevet karakteristika i reelle avhør av denne gruppen.

Avslutningsvis belyses forholdet mellom rettssystemet og hjelpeapparatet. Hvordan kartlegges det eventuelle behovet for behandling eller oppfølging etter at personen har vært i avhør hos politiet? Hvilke instanser involveres, hvem tilbyr behandling hvis det er behov for det, og hva slags behandling finnes for denne målgruppen. I denne studien har det vært utfordringer med datainnsamlingen. Det er svært vanskelig å identifisere saker om vold og overgrep mot personer med nedsatt funksjonsevne i de ulike delene av hjelpeapparatet. Dette er en kjent metodologisk utfordring innen forskning på dette feltet. Det handler blant annet om manglende registrering og statistikk om vold, overgrep og funksjonsnedsettelser. Samtidig vil ulike tjenester definere nedsatt funksjonsevne forskjellig. Manglende samsvar i forståelsen av sentrale begreper som dette gjør det vanskelig å sammenligne tall fra for eksempel helsetjenester i det kommunale tjenesteapparatet med tall fra spesialisthelsetjenesten. 

I disse dager jobber BUFDIR med å prøve ut TryggEst som er en modell som skal bidra til å avdekke og forhindre overgrep mot risikoutsatte voksne. Jeg vil anbefale alle som jobber med både barn og voksne og gjøre seg kjent med TryggEst, her beskrives en rekke verktøy som kan gi verdifull hjelp i arbeidet med å forebygge og avdekke vold og overgrep. Modellen beskriver blant annet hvordan en skal gå frem for å sikre at bevis ikke går tapt. Riktig håndtering av bevis i volds- og overgrepssaker er svært viktig om saken skal behandles videre i rettssystemet. 

Doktorgradsarbeidet er planlagt avsluttet våren 2020. Da har vi mer kunnskap om volds- og overgrepssaker mot personer med nedsatt funksjonsevne i Norge og hvordan disse sakene behandles i rettssystemet. Videre håper jeg at kunnskapen om hvordan avhørene gjennomføres vil bidra til utvikling av nye avhørsmetoder for personer med kognitiv svikt og manglende språk og kommunikasjonsferdigheter. 

Tone skrev denne artikkelen om prosjektet i Tidsskrift for norsk psykologforening.