12 bøker har det blitt, men først nå har professor ved NTNU og leder i NAKU, Karl Elling Ellingsen, skrevet bok om profesjonsetikk i vernepleie. Den første i sitt slag.

Ellingsen og hans to medforfattere, førstelektor ved Høgskolen i Østfold, Lars Rune Halvorsen og dosent emeritus ved VID vitenskapelige høgskole, Einar Aadland, begynte arbeidet våren 2019.  Boka setter teorier og modeller i profesjonsetikken inn i en vernepleierfaglig kontekst.

- Det er ikke skrevet bøker om profesjonsetikk tidligere som avgrenser seg eksplisitt til vernepleie. Målet med boka er å formidle noen generelle teorier om profesjonsetikk og ikke minst modeller for slik refleksjon. De fem siste kapitlene kontekstualiserer teoriene og modellene til en vernepleierfaglig kontekst, forteller Ellingsen.

I boken profesjonsetikk i vernepleierfaget har han vært med å skrive de siste fem kapitlene.

- De fem kapitlene jeg har vært med å skrive sammen med Lars Rune Halvorsen bygger videre på kapitlene til Einar Aadland. Først beskriver vi noen av de oppgavene og rammene hvor vernepleiere er og utøver sin profesjon. Videre gis det eksempler på etiske problemstillinger og noen dilemmaer som er gjenkjennbare selv om de er generalisert. De to refleksjonsmodellene «Mitt problem» og «Vårt problem» blir aktivt benyttet i denne delen av boka for å vise leseren hvordan de kan benyttes. Basert på disse presenteres noen situasjoner og problemstillinger som er tidsaktuelle, og som blir undersøkt basert på prinsippene fra etiske refleksjon. Her inngår drøftinger av mulige begrensninger og ikke minst noe av det mulighetsrommet som kanskje finnes.

Hør mer: Vernepleierpodden- intervju med førstelektor Lars Rune Halvorsen #15

Etisk refleksjon i praksis
Ellingsen håper boken bidrar til at etisk refleksjon blir en del av det profesjonsfaglige arbeidet ute i tjenestene.

- Det aller viktigste budskapet er at etisk refleksjon hører med som en del av det profesjonsfaglige arbeidet, at det må læres, øves på og praktiseres, og at det består av en rekke konkrete problemstillinger som må undersøkes, analyseres og avklares.

Og dette er prosesser som må foregå både hos den enkelte og i hele arbeidsgruppen, utdyper Ellingsen.

- Etisk refleksjon er ikke noe en gjør seg ferdig med i planleggingen av et tiltak, det må og skal foregå løpende. Formen og systematikken vil variere med de situasjonene en er i, og som hjelpemiddel til å lykkes anbefaler jeg at man benytter de to modellene som beskrives i boka, kalt «Mitt problem» og «Vårt problem». Etisk refleksjon er også en ferdighet som man kan bli god på. Et særs viktig perspektiv er personen eller personene som mottar tjenestene. Det inngår i de to modellene. 

Nyttig verktøy
Aadland mener også at boken utgjør et nyttig verktøy for tjenestene.

- Etiske dilemmaer er ferskvare. Ingen situasjoner er 100% lik andre situasjoner. Etisk regelverk hjelper følgelig kun et stykke på vei. Derfor er utviklingen av personlig kompetanse i etisk refleksjon nødvendig for å kunne håndtere det unike i situasjonen. Slik kompetanse består i å kunne identifisere det etiske problemet i enhver vanskelig situasjon. Og for å komme fram til det gode handlingsalternativet, kreves det innsikt i verdier og normer . Det betyr en avklaring av hvem og hva som utgjør de viktigste hensynene. Jeg mener at etikk er ett av de viktigste støttefagene i vernepleie. Etikken utfyller den profesjonelle fagkunnskapen og spissformulerer hva god fagutøvelse egentlig dreier seg om.

Profesjonsfaglig arbeid
Men Ellingsen har ikke bare skrevet 12 bøker inkludert denne første boken om profesjonsetikk i vernepleierfaget. Han har også flere bokkapitler og redigert bøker som tar for seg profesjonsfaglig arbeid.

- Etikk inngår som en viktig del av profesjonsfaglig arbeid og etikk er behandlet i disse. Jeg har også skrevet mer spesifikt om forskningsetikk, blant annet bokkapitlet «Begrensninger og forskningsmetodiske kneiker» (2010). Jeg har også skrevet artikkelen «Utviklingshemmede» på nettportalen til De nasjonale Forskningsetiske komiteene, under temaoverskriften «Forskning på bestemte grupper». Artikkelen ble første gang publisert i 2009 og revidert 2015.