NAKU har avgitt høring til Kommunal- og distriktsdepartementet om NOU: 1 En bærekraftig kommunesektor.  Vi skrev følgende i vårt høringssvar: 

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) takker for muligheten til å gi innspill til NOU 2026:1 En bærekraftig kommunesektor. Som statlig kompetansemiljø med mandat om å styrke kommunenes arbeid med tjenester til personer med utviklingshemming, vil vi særlig peke på forhold som kan få konsekvenser for denne gruppens levekår, rettigheter
og samfunnsdeltakelse.

NOU-en beskriver viktige utfordringer for kommunesektoren, men vi mener flere av forslagene innebærer betydelig risiko for økt marginalisering og svekkede menneskerettigheter for
personer med utviklingshemming, dersom de gjennomføres uten tydelige rettslige og faglige rammer.

Siden opprettelsen i 2006 har NAKU arbeidet for å styrke kunnskapsgrunnlaget i feltet gjennom en digital kunnskapsbank, samt skriftlig og muntlig veiledning til kommunale tjenesteytere. Vårt mål er å bidra til bedre levekår for personer med utviklingshemming
gjennom kunnskapsbasert praksis.

1. CRPD og menneskerettslige forpliktelser må ligge til grunn
NAKU er opptatt av at all videre utvikling av kommunale tjenester må forankres i FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Dette innebærer blant annet:

-Rett til å leve i samfunnet med de samme valgmulighetene som andre (art. 19)
-Rett til inkluderende opplæring (art. 24)
-Rett til ikke-diskriminering, selvbestemmelse, verdighet og likestilling

Flere av forslagene i NOU-en vil kunne påvirke realiseringen av disse rettighetene negativt dersom hensynet til sårbare grupper ikke ivaretas eksplisitt.

NAKU anbefaler derfor at CRPD gjøres til et styrende prinsipp i det videre arbeidet med
oppfølging av anbefalingene.

2. Risiko for økt institusjonalisering – i strid med ansvarsreformen og CRPD
NOU-en foreslår oppmykning av ulike reguleringer, blant annet knyttet til:
- investeringstilskudd
- boligbygging
- kommunenes plikt- og kompetanserammer

Slik vi leser utredningen, åpner dette for at kommuner kan velge organisatoriske og bygningsmessige løsninger som:
- legger til rette for større bofellesskap,
- gir mindre individuell tilrettelegging,
- eller svekker prinsippet om normalisering og selvbestemmelse.

Dette er i direkte motstrid til både:
- Ansvarsreformen (1991), som avviklet institusjonsomsorgen og la til grunn at personermed utviklingshemming skal bo i ordinære bomiljø, og
- CRPD art. 19 krever at stater sikrer reell mulighet til å velge bosted og leve på lik linje med andre.

NAKU mener at uten klare rammer risikerer vi en utvikling hvor økonomiske hensyn igjen overstyrer faglige og menneskerettslige prinsipper – og at vi i praksis får en tilbakevending til institusjonspregete strukturer.

Dette er tidligere advart mot i NOU 2016:17 “På lik linje”, som pekte på at boligpolitikken for personer med utviklingshemming allerede har beveget seg i retning av økt samlokalisering og institusjonslignende løsninger.

Forskning fra NTNU Samfunnsforskning ved Jan Tøssebro og Christian Wendelborg dokumenterer en tydelig og vedvarende utvikling mot større bofellesskap, svekket individuell tilrettelegging og boformer som bryter med prinsippet om vanlige boliger i ordinære bomiljøer. Dette inkluderer økende forekomst av fellesarealer, tjenestebaser og boligenheter som likner institusjonslignende løsninger (Tøssebro & Wendelborg 2021). Denne utviklingen strider med føringer fra Ansvarsreformen, NOU 2016:17 «På lik linje» og NOU 2023:13 «På høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter», som understreket viktigheten av små enheter og reell selvbestemmelse.

LDO har i sin rapport om Stangesaken (2025) avdekket brudd på både menneskerettigheter og norsk lov, ved at utviklingshemmede ble flyttet uten reell medvirkning. LDO konkluderte med at prosessen var i strid med CRPD art. 19 og medvirkningsplikten, og NAKU deltok selv
som sakkyndig vitne i saken, hvor vi blant annet beskrev kjennetegn ved institusjonslignende miljøer og risikoen for sosial isolasjon og svekket autonomi.

I nasjonal mediedekning har VG, TV 2 og NFU dokumentert tvangsflyttinger i en rekke kommuner. VG avdekket at minst 112 personer med utviklingshemming har blitt flyttet mot
sin vilje de siste fem årene, noen uten gyldige vedtak. Dette viser alvorlige svakheter i den kommunale praksisen rundt selvbestemmelse og tjenestetilbud. TV 2s dekning av Stangesaken viser hvordan økonomiske hensyn overstyrer menneskerettslige forpliktelser og
bidrar til uforutsigbarhet og svekket rettssikkerhet.

I skolesektoren viser forskning og praksis at elever med utviklingshemming er særlig utsatt for marginalisering. Oppheving av lærernormen vil etter NAKUs vurdering øke forskjellene ytterligere. Forskning fra NTNU viser at manglende ressurser i skolen kan ha langsiktige konsekvenser for inkludering, sosial deltakelse og senere levekår for utviklingshemmede (Wendelborg, Kittelsaa og Wik, 2017).

NAKU anbefaler:
- at utredningens forslag gjennomgås på nytt i lys av CRPD, NOU 2016:17 og NOU 2023:13
- at kommunene ikke gis større frihet til å velge løsninger som kan innebære funksjonell eller faktisk re-institusjonalisering, og at staten sikrer klare nasjonale føringer for boligløsninger, inkludert krav om individuell tilrettelegging og små, integrerte
boligalternativer.

3. Opprettholdelse av lærernormen – avgjørende for inkludering i skolen
NOU-en foreslår å avvikle eller svekke lærernormen. NAKU mener dette kan få alvorlige følger for elever med utviklingshemming og andre elever med særskilte behov:
- Mange elever med utviklingshemming har allerede begrenset tilgang til inkluderende opplæring.
- Redusert lærertetthet vil øke risikoen for at skolen ikke kan ivareta deres rettigheter etter opplæringsloven og CRPD art. 24.

Normen fungerer i praksis som en rettssikkerhetsgaranti – når den faller bort, vil lokale økonomiske hensyn kunne føre til mindre tilgjengelig støtte, økte avvik og svekket faglig kvalitet.

NAKU anbefaler:
- at lærernormen opprettholdes, eventuelt justert slik at den sikrer et tydelig minstenivå
- at inkluderende opplæring gjøres til et eksplisitt vurderingspunkt i alle endringer i regelverk og styringssignaler
- at konsekvensene for elever med utviklingshemming utredes særskilt før det gjøres endringer

4. Oppmykning av kompetansekrav i tjenester kan svekke kvalitet og rettssikkerhet
Forslag om å fjerne eller myke opp kompetansekrav i helse- og omsorgstjenestene vil kunne svekke kvaliteten på tjenester til personer med utviklingshemming, som allerede er en gruppe
som ofte mottar tjenester fra personell uten formell kompetanse innen utviklingshemming, kommunikasjon, målrettet miljøarbeid og etiske problemstillinger.

En tredjedel av ansatte i tjenestene mangler formell kompetanse, kun 11% er vernepleiere, og lav kompetanse på områder som kommunikasjon, målrettet miljøarbeid og etiske utfordringer truer faglig forsvarlighet og rettssikkerhet. Dette står i kontrast til krav i CRPD artikkel 19 om tilpassede tjenester som fremmer selvbestemmelse, og anbefalinger i NOU 2016:17 om nasjonalt kompetanseløft med obligatoriske grunnkurs for ufaglærte.

NAKU og FOs anbefalinger understreker behovet for tydeligere krav:
- Innfør kompetansenorm og økt utdanningskapasitet innen vernepleie for å sikre faglig forsvarlige tjenester.
- Avvikle kort deltid (<10 timer/uke) og utvikle kommunale kompetanseplaner med veiledning og videreutdanning.
- Staten følger opp NOU 2016:17s forslag om nasjonalt løft, med vekt på helsepersonellovens krav til kompetanse i alle tjenester.
- Helsedirektoratets nasjonale veileder krever minimum høyskoleutdanning (helse-/sosialfag) og vernepleiere som sentrale, med kompetanseplaner for å forebygge tvang og sikre rettigheter (Helsedirektoratet, 2021).

Dette står i kontrast til:
- sterkt faglig kunnskapsgrunnlag om behovet for kompetanse.
- krav i CRPD om tilpassede tjenester som fremmer selvbestemmelse.
- erfaringene som lå til grunn for ansvarsreformen og senere offentlige utredninger.

NAKU anbefaler:
- at kompetansekrav ikke svekkes, men tvert imot tydeliggjøres
- at staten følger opp forslag i NOU 2016:17 om et nasjonalt løft for fagkompetanse på utviklingshemmingsfeltet.
- at alle forslag vurderes med tanke på konsekvens for faglig kvalitet, rettssikkerhet og forebygging av tvang.

5. Behov for en tydelig “menneskerettslig konsekvensanalyse”
NOU-en inneholder relativt få analyser av hvordan forslagene påvirker menneskerettighetene til store sårbare grupper.

NAKU anbefaler at:
- alle foreslåtte tiltak gjennomgår en CRPD-basert konsekvensanalyse,
- regjeringen innfører krav om slik analyse for fremtidige NOU-er som berører levekår og tjenester for personer med utviklingshemming,
- dette kombineres med medvirkning fra brukerorganisasjoner.

Avslutning
NOU-en løfter viktige og reelle utfordringer for kommunesektoren, men NAKU mener at flere av forslagene ikke i tilstrekkelig grad vurderer virkningene for personer med utviklingshemming – en gruppe som allerede har dokumentert høy risiko for utenforskap, lav
livskvalitet og brudd på grunnleggende rettigheter.

NAKU ber derfor om at:
- CRPD og ansvarsreformens prinsipper legges til grunn for videre arbeid,
- forslag som kan medføre institusjonalisering eller svekket rettssikkerhet ikke gjennomføres,
- lærernormen opprettholdes for å sikre inkluderende opplæring,
- kompetansen i tjenestene styrkes, ikke svekkes.

Referanser
Ellingsen, K. E., Isaksen, M. S., & Lungwitz, D. (2020). Ingen tid å miste –
Kompetansesituasjonen i tjenester til personer med utviklingshemming (Rapport). NAKU/FO.
Handikapnytt. (2024, 13. november). Tvangsflytting av utviklingshemmede: Helseministeren tar grep. 
Helsedirektoratet. (2021). Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. 
Likestillings- og diskrimineringsombudet. (2025). Ombudets tilsynsbesøk til Stange kommune (Rapport). Tøssebro, J. &
Likestillings- og diskrimineringsombudet. (u.å.). FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
NAKU. (u.å.). Kompetanseheving i tjenester til personer med utviklingshemming. NAKU.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede. (2025, 13. mai). Tvangsflytting av utviklingshemmede. NFU Norge.
NOU 2023:13. (2023). På høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter. 
NOU 2016:17. (2016). På lik linje – Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Wendelborg, C. (2021). Utviklingshemmedes bosituasjon. NTNU Samfunnsforskning. 
Statens helsetilsyn. (2025). Behov for økt kunnskap om utviklingshemming. Ukom.
Tøssebro, J., & Wendelborg, C. (2022). Trender i utviklingshemmedes bosituasjon, 1994–2021. Fontene forskning, 15(2), 44–59.
Tvangsflytting, Stangesaken, LDO, NFU, mediedekning
Wendelborg, C., Kittelsaa, A. M., & Wik, S. E. (2017). Overgang skole – arbeidsliv for elever med utviklingshemming (Rapport 2017: Mangfold og inkludering). NTNU Samfunnsforskning.

----------------
Bilde: Skjermbilde av forsiden av NOU 2026: 1