I mars sendte NAKU inn høringssvar til "Ekstern høring på nasjonal strategi for helsesektorens arbeid med personer som utøver vold eller seksuelle overgrep."

Helsedirektoratet har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utvikle en overordnet strategi for helhetlig og planmessig utvikling av arbeidet rettet mot voldsutøverer og overgripere. 

Strategien inneholder 4 overordnede målsettinger: 
1. Likeverdige og tilgjengelige behandlingstilbud
2. Utøvere skal bli vurdert for rett til helsehjelp
3. Styrking av bruker- og pårørendemedvirkning
4. Felles faglig rammeverk for forebygging av vold og overgrep. 

Helsedirektoratet ber om generelle innspill til utkastet på strategien, og spesielt om tilbakemelding på målsettingen om likeverdige og tilgjengelige behandlingstilbud til utøvere av vold og seksualisert vold - også behovet for tidlig forebygging rettet mot de som står i fare for å utøve
vold eller overgrep, helst de under 18 år.

NAKU sitt høringssvar
I høringssvaret velger vi å trekke ut og gi innspill på tema som omhandler personer med utviklingshemming.

Høringen viser til at det i Norge ikke finnes et likeverdig og tilgjengelig behandlingstilbud til personer som har utøvd vold eller overgrep, eller står i fare for å gjøre dette.

I følge NOU 2016: 17 ligger antall personer som er registrert med diagnosen utviklingshemming i Norge på omtrent 24000 personer, dette tilsvarer rundt 0,4 prosent av befolkningen. Andelen personer med utviklingshemming anslås å være 0,95 prosent og 1,23 prosent av befolkningen. Tallene kan tyde på at det er flere personer som fyller kriteriene til diagnosen, men som ikke er diagnostisert.

Forskning av Søndenaa et. al. (2008) anslo at andelen innsatte med utviklingshemming i norske fengsler var 10,8 prosent. Flesteparten av innsatte med lettere utviklingshemming gjennomfører fengselsstraff uten at fengselet eller samarbeidspartnerne i velferdsetaten kjenner til diagnosen. Noen innsatte vet ikke heller selv at de har kognitive vansker som svarer til utviklingshemming. Når personer med utviklingshemming utgjør en så betydelig andel av innsatte følger det også rettssikkerhetsmessige spørsmål om hvorvidt de får en rettferdig straffegjennomføring. De har en redusert forståelse for sine rettigheter i den situasjonen de er i, og de har ofte ikke fått nødvendige tjenester fra de kommunale sosial- og omsorgstjenestene. Identifisering av lovbrytere med utviklingshemming er dermed viktig av mange grunner (Friestad, Johnsen, Storvik & Søndenaa 2020).

NAKU ønsker å påpeke behovet for en tydeliggjøring av personer med utviklingshemming som målgruppe i denne nasjonale strategien. Nasjonalt har vi manglende tall på andelen personer med utviklingshemming som utøver vold og overgrep. Dette er en utfordring da manglende tallgrunnlag vanskeligjør riktige og rett tiltak som vil treffe målgruppen. Identifisering og tydeliggjøring av målgruppen anser vi som spesielt viktig knyttet til høringens målsetting om likeverdige og tilgjengelige behandlingstilbud til utøvere av vold og seksualisert vold, men også i utviklingen av en felles faglig rammeverk for forebygging av vold og overgrep.

For å forebygge vold og overgrep er kunnskap og kompetanse til personer med utviklingshemming og til nærpersoner to virkemidler som skisseres (NOU 2016: 17). Dette bør beskrives nærmere i strategiens overordnete mål om et felles faglig rammeverk for forebygging av vold og overgrep, for å sikre at dette rammeverket inkluderer og treffer personer med utviklingshemming.

En annen overordnet målsetting i høringen er at utøver skal bli vurdert for rett til helsehjelp. Utviklingshemming innebærer kognitive vansker som kan medføre utfordringer med kommunikasjon og vansker med å lære, forstå, tolke omgivelsene og regulere emosjoner. Forskning viser at personer med utviklingshemming oftere har helsesvikt enn resten av befolkningen og de har økt risiko for å utvikle tilleggstilstander, samtidig som de sjeldnere får hjelp for sin helsesvikt. Det å ha kunnskap om utviklingshemming og kognitive vansker i de kommunale tjenestene og i de ulike instanser vil bidra til at personer med utviklingshemming blir henvist videre og vurdert for rett til helsehjelp. Dette vil kunne øke rettsikkerheten for disse personene (Friestad, Johnsen, Storvik, & Søndenaa, 20205).

Hele høringssvaret finner du her.