- Hva er bra med veilederen og hva kan forbedres?
«Nasjonal veileder - Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming» er nå ute på høring, og Helsedirektoratet ønsker flest mulig innspill. I Drammen kommune har de startet en intern høring for å involvere virksomhetene i kommunene, som gir tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne. Fagrådgiver Hege Kylland forteller at alle ser frem til å få på plass en veileder.
- Mitt inntrykk er at alle er fornøyde med det, både ledere og ansatte.
I Drammen gir de tjenester til 470 brukere og det er 420 årsverk i tjenestene. De har valgt å sende den ut på høring internt også.
- Vi ble enige om å gå ut bredt i tjenestene for å finne ut hvordan de ansatte oppfatter veilederen, hvilke endringer som må gjøres og hvilket nivå tjenestene bør ligge på. Vi jobber grundig for å gjøre oss kjent med innholdet, men også for å kunne se nærmere på momenter som vil kreve endringer i praksis og for å øke forståelsen blant ansatte for hvor nivået bør ligge, fortsetter Kylland.
Grundig prosess
Veilederen, som nå er ute på høring, er resultatet av en prosess som har involvert personer med utviklingshemming, pårørende, brukerorganisasjoner og fagfolk. Seniorrådgiver i Helsedirektoratet Therese Opsahl Holte forteller at det har vært viktig for direktoratet å involvere personene som kjenner tjenestene godt.
- De vet hvor skoen trykker, og de vet hva som skal til for at tjenestene kan forbedres. Det har vært bred involvering. Vi har hatt en arbeidsgruppe, en referansegruppe og flere fokusgrupper med personer med utviklingshemming rundt om i landet. Arbeidsgruppen brukte innspillene fra fokusgruppene i drøftinger av veilederens innhold og anbefalinger. Vi har også arrangert en workshop om tjenester til barn og unge med utviklingshemming og deres familier.
Holte fremhever at mange kommuner gir gode tjenester til personer med utviklingshemming og deres familier.
- Samtidig vet vi at det er utfordringer og mangler i helse -og omsorgstilbudet og dette har konsekvenser for helse og livskvalitet for mange brukere av tjenester. Målet er at veilederen kan være et viktig verktøy for forbedring og utvikling i tjenesten, og et felles dokument i tverrfaglig samarbeid. Det gjøres allerede mye godt utviklingsarbeid i tjenestene og det har skjedd mye på rettighetsfronten med ratifiseringen av FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Veilederen beskriver god praksis og godt samarbeid i tjenestene og på tvers av sektorer i tjenester. For at veilederen skal føre til faktiske forbedringer av tjenestene må kommunene selv vurdere kvaliteten på egne tjenester og finne ut hva de trenger å jobbe med og endre av praksis.
Normering
Kylland i Drammen kommune mener det er behov for mer faglig normering i tjenestene, og det kan veilederen hjelpe til med.
- Vi mangler faglig normering, og det er ønskelig at vi får mer normering i tjenestene. Men veilederen kunne kanskje være mer konkret. Vi spør oss selv om hva som skal til og hvor mye som skal til. Det er enighet om at vi trenger en veileder i tjenestene på grunn av behovet for normering og mer forutsigbarhet for brukerne.
Men Kylland understreker at de allerede jobber med flere av temaene, som blir tatt opp i veilederen, som nå er ute på høring.
- Vi jobber med både selvbestemmelse og brukerinvolvering på systemnivå. Det er i utgangspunktet en prioritert oppgave.
Lov og tilsyn
Seniorrådgiver hos fylkesmannen i Vestfold og Telemark Arve Johan Arntsen Mosand har vært med i arbeidet med veilederen. Fra et fylkesmannsperspektiv ønsker han også mer normering i tjenestene velkommen.
- Mitt bidrag inn i arbeidet med veilederen har vært å se det fra et tilsynsperspektiv. Anbefalingene i den endelige veilederen vil være normerende for god praksis og faglig forsvarlighet. Veilederen kommer til å få mye oppmerksomhet og vil gjøre det lettere å avgjøre om det har vært brudd på loven i fremtidige tilsyn, mener Mosand.
Han peker på at det er viktig med en ensrettet praksis ved tilsyn.
- Vi må ta innover oss at de tilsynene vi har gjort og gjør blir utført med en viss variasjon. En normering vil gjøre det lettere å få lik forståelse av loven og tjenestene. Det er viktig for fylkesmennene å få satt de endelige retningslinjene, når de kommer, ut i livet. Jeg tror også at veilederen vil kunne gi folk mer opplysninger om hvilke rettigheter de har og kunne føre til at folk bruker rettighetene sine mer aktivt.
Et steg i riktig retning
- Vi har hele tiden hatt et ønske om å gå enda lenger. NOUen «På lik linje — Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming» og rapporten «Det gjelder livet» fra Helsetilsynet viser det er behov for skjerping i tjenestene. Men selv om vi skulle ønske oss mer i form av en konkret lovendring, må vi erkjenne at vi nå har en mulighet å gjøre det bedre. Det er viktig at vi bruker veilederen til noe konstruktivt, legger til rette for et positivt driv og anbefaler bruken av den.
Ressursspørsmål
I Drammen kommune ser man allerede nå at dette også kan bli et spørsmål om penger og prioriteringer.
- Kravene til tjenestene øker, og det vil utløse behov vi ikke klarer å dekke inn i dag. Det er et stadig økende behov for tjenester og tjenester over lengre tid. De nye kravene vil føre til at vi trenger penger til å øke kompetanse blant de ansatte, og vi vil ha behov for å ansette flere høgskoleutdannede, fortrinnsvis vernepleiere, sier fagrådgiver Hege Kylland.
Milepæl
Holte i Helsedirektoratet er spent på utfallet av høringen.
- Vi har nådd en viktig milepæl i prosessen. Vi takker alle gruppene som har bidratt med kunnskap og erfaringer. Vi er spent på å få tilbakemeldinger fra alle høringsinstansene, og hva de har av forslag til forbedringer.
Helsedirektoratet vil ha alle slags innspill.
- Hva er bra med høringsutkastet og hva kan forbedres? Vi vil gjerne høre begge deler og få alle slags innspill. Treffer beskrivelsene av god praksis? Er veilederen et nyttig verktøy for kommunene? For ledere, fagansvarlige og andre ansatte i tjenestene? Hvis ikke, så vil vi gjerne vite hvordan veilederen kan bli mer nyttig. Vi lurer også på hva det vil kreve å iverksette anbefalingene, sier Holte.
Veilederen er planlagt ferdigstilt til neste år.
- Planen er å ferdigstille veilederen i februar 2021. Vi planlegger også å lage en lettlest versjon. Etter lansering blir det viktig for Helsedirektoratet å samarbeide med mange ulike aktører om å gjøre veilederen kjent og tatt i bruk, avslutter Holte.
Høringsfristen er 17.november.