I de siste årene har jeg vært stipendiat ved NTNU Samfunnsforskning der jeg har vært med i prosjektet «Omfattende tjenester i andres hjem». Sammen med en gruppe andre forskere fra NTNU Samfunnsforskning, NTNU og Nord universitet har vi undersøkt brukeres, ansattes og kommuners perspektiv på omsorgstjenester. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med seks kommuner i Trøndelag. 

Dette skriver Odd Morten Mjøen. NAKU ønsker å presentere doktorgradsarbeid som er aktuelle for tjenester til personer med utviklingshemming. Vi har utfordret Odd Morten til å skrive litt om sitt doktorgradsarbeid.

Jeg har vært doktorgradsstipendiat i samfunnsvitenskap med fagretning sosialt arbeid ved NTNU og leverte avhandlingen for noen uker siden. Fra før har jeg en mastergrad i funksjonshemming og samfunn og er blant annet utdannet tolk for døve og døvblinde. I tillegg til å ha jobbet med utdanning av tolker, har jeg mange års erfaring med å jobbe med døve og døvblinde, både som tolk og innenfor det spesialpedagogiske feltet som rådgiver i Statped og som rektor ved A.C. Møller skole – en statlig skole for døve elever – og som forsker.

Som funksjonshemmingsforsker har et av mine interesseområder vært hvordan profesjoner – uavhengig av om det er tolker, lærere eller helse- og sosialfaglige profesjoner – forstår sin rolle som utøvere av sin profesjon og hva som skal til for at de skal kunne løse sitt samfunnsoppdrag i møte med brukerne. Min tilnærming i dette forskningsprosjektet er et profesjonsperspektiv der jeg primært undersøker hvordan tjenesteyterne – både ledere og ansatte – opplever sitt arbeid og sin rolle i omsorgstjenestene. Doktorgradsprosjektet har gitt mulighet til å undersøke velferdspolitiske problemstillinger som opptar meg. Jeg har undersøkt sosialpolitiske idealer og mål for personer med nedsatt funksjonsevne og faktorer som fører til at de realiseres eller ikke, spesielt problemstillinger knyttet til profesjonsutøvernes rolle. Hovedfokus har vært praksiser i ulike bofellesskap for personer med utviklingshemming, der ansatte med helse- og sosialfaglige utdanninger har vært de dominerende profesjonene. 

Min hovedproblemstilling har vært: Hvilke faktorer påvirker de ansattes muligheter og evner til å realisere politiske mål og idealer i omsorgstjenester for personer med behov for omfattende tjenester i hjemmet? Dette har jeg forsøkt å belyse ved å undersøke hva som er dagens politiske idealer og mål for tjenestene for personer med utviklingshemming, og hvordan ansatte og ledere forstår målene. Hvordan oppfatter de sin rolle i realisering av idealer og mål? Jeg har også vært interessert i å undersøke hvordan strukturelle sider ved omsorgstjenestene påvirker hvordan idealer og mål blir prioritert og realisert, og hvilken betydning ledelse, organisering og offentlig styring av tjenestene har for arbeidet.

Jeg har primært benyttet kvalitative metoder som fokusgruppeintervjuer med ansatte og individuelle intervjuer med ledere for å finne svar på disse spørsmålene. I tillegg har hovedprosjektet gjennomført tre dialogkonferanser med representanter fra kommunene, ansatte, brukerne og pårørende, der vi fikk innspill til aktuelle problemstillinger. Ved å analysere overordnede styringsdokumenter og kommunale planer har jeg undersøkt hvordan kommunene fanger opp og implementerer styringssignaler fra myndighetene, og gjennom intervjuer med ledere og ansatte har jeg undersøkt hvordan disse signalene formidles nedover i de kommunale organisasjonene.

Når jeg skal peke på sentrale funn som avhandlingen drøfter, vil jeg trekke fram følgende: For å utvikle gode tjenester er det viktig at ansatte i omsorgstjenestene har kunnskap og bevissthet om hva som er oppdraget samfunnet har gitt dem. Hvilke idealer og mål har samfunnet sagt at tjenestene for personer med utviklingshemming skal arbeide mot? Hvilke rettigheter skal realiseres? Politiske mål som likhet og likeverd, selvbestemmelse, individuelle tjenester, deltakelse, inkludering og aktive liv er sentrale. Disse idealene må ligge til grunn for all tjenesteyting. Det viser seg at tjenestefokuset er utbredt i helse- og omsorgstjenestene og dagens styringssystem stimulerer til dette. Dette fokuset kan gå på bekostning av brukernes ønsker og behov. Hvis ikke ansatte har kunnskap og høy bevissthet om de sosialpolitiske idealene og målene er det fare for at omsorgstjenestene reduseres til å yte tjenester ved å gjennomføre rutiner og aktiviteter som er beskrevet i dags- og ukeplaner, uten at disse settes i en større sammenheng der de overordnede målene er styrende. Planer og rutiner blir ikke redskaper for nå mål, men de blir mål i seg selv. Dette fører til at tjenestefokuset blir enda sterkere.

For å lykkes med implementering av idealer og mål har ledere en viktig rolle med å påse at det legges til rette for systematisk faglig utvikling i enheten, der medarbeiderne får oppfølging og veiledning for å sikre at målsettingene realiseres. Refleksjon over hva som er profesjonsidealene og hvilke holdninger som kjennetegner den profesjonelle yrkesrollen er avgjørende for å realisere målene. Ledere må kommunisere samfunnsoppdraget til de ansatte og de må se til at det utarbeides mål for virksomheten. Det er også viktig at det utarbeides mål for de individuelle tjenestene i samarbeid med de som mottar tjenestene. 

Et siste funn som jeg vil nevne i denne sammenhengen, er at den fysiske utformingen av boligen har stor innvirkning på hvordan de ansatte ser på sin egen yrkesrolle i tjenesteytingen. Mine funn tyder på at utforming av selve boligen har stor betydning for om det er arbeidsplassens eller privatlivets logikk som vil dominere i hjemme hos de som mottar hjelp i dagliglivet. Når dette har så stor betydning for tjenesteytingen og praksis bør kommunene foretar grundige vurderinger om hva ulik utforming og organisering betyr for realisering av sosialpolitiske idealer. De siste årene har det vært en utvikling der det vanlige er å bygge store bofellesskap med fellesarealer, uten at det gjøres individuelle vurderinger om hvilke behov den enkelte bruker har. Dette tyder på at det er tjenestene som står i fokus når det bygges nye boliger.