Aud Elisabeth Witsø førsteamanuensis og leder ved NAKU har uttalt seg til Fontene om hvordan ansatte i tjenestene kan snakke med personer med utviklingshemming om krigen i Ukraina. 

Teksten under er hentet fra Fontene og publisert av Fontene den 31.03.22. 

– Det er viktig å tenke over hva som er viktig å formidle om krigen til hvem. Tenk også gjennom hva du kan si uten å skape unødig angst eller uro, sier Aud Elisabeth Witsø.

 Da Norge stengte ned mars 2020, skrev Fontene om hvordan du kan snakke med personer med utviklingshemming om korona. Noen av de samme utfordringene som gjaldt rundt informasjon om pandemien, mener Aud Elisabeth Witsø er relevante også når det kommer til å snakke om krigen.

– Mye av det som skrives og sies om krigen kan være vanskelig å forstå for mange. Noen personer med utviklingshemming oppfatter hva som sies, men forstår kanskje ikke hva det faktisk handler om.

For at det skal bli enklere for deg som jobber med personer med utviklingshemming å snakke med dem om krigen, deler Witsø sine råd:

Lytt
Det er god hjelp for beboerne å erfare at du er interessert i hva de tenker om dette, selv om du ikke kan løse alt de bekymrer seg for. Lytt derfor til personen med utviklingshemming og gi personen muligheter til å spørre og å snakke om hva det er personen ikke forstår, er redd eller lurer på. Aktiv lytting er i seg selv trygghetsskapende og angstreduserende.

Spør
Få personene til å fortelle og utdype hva de tenker og bekymrer seg over. Slik får du sjekket ut om du har klart å gi god nok tilpasset informasjon.

Hjelp dem med å forstå
De fleste nyheter er ikke laget for personer med kognitive funksjonsnedsettelser, og de kan ofte få med seg bruddstykker av helheten. De kan trenge hjelp til å forstå. Et utgangspunkt for samtale kan være et avisoppslag eller et nyhetsinnslag på TV. Se gjerne på nyheter om krigen sammen. På den måten kan du være en støtteperson og samtalepartner om det som formidles.

Vær den trygge personen
Mange utviklingshemmede kan engste seg over det de ser, hører eller opplever at andre rundt dem bekymrer seg over. Trygg personen ved å fortelle om det som gjøres for å finne løsninger på krigen og konflikten. Snakk om hvem som har ansvar for å få slutt på krig og vold.

Opptre rolig
Nyhetsdekning av krigen i Ukraina inneholder mange sterke syns- og lydinntrykk som kan skremme de fleste av oss. Dersom du selv viser at du er redd, vil det med stor sannsynlighet kunne smitte over til personen med utviklingshemming. Som tjenesteytere må vi opptre som rolige og trygge personer når vi formidler informasjon fra krigen i Ukraina. Det er viktig å ikke gi for mye eller for lite informasjon. Vi bør også tenke over om personen er i stand til å benytte seg av informasjonen vi gir om krigen. Et generelt råd er å tilpasse informasjonen ut fra person og situasjon

Forklar
Vær så konkret som mulig og unngå å bruke vanskelige ord og begreper. Forklar at andre land og hjelpeorganisasjoner er til stede og hjelper til, som for eksempel Flyktninghjelpen og Røde Kors.

Legg til rette
Du bør støtte personer som ønsker å hjelpe til for eksempel ved å delta på tilstelninger eller å gi penger til hjelpeorganisasjoner.

Kontakte psykolog?
Du som tjenesteyter må vurdere når det er betimelig å kontakte psykolog eller andre relevante behandlere i det ordinære behandlingsapparatet.

Husk:
Mange får med seg mer enn du tror – for eksempel fra TV-bilder eller oppslag i sosiale medier.      

Tipsene er basert på tidligere ekspertråd fra blant annet Karl Elling Ellingsen om koronapandemien og psykolog Willy Tore Mørch om hvordan man snakker med barn og unge om krigen i Ukraina. Rådene er tilpasset og justert til voksne med utviklingshemming.