Bufdir har siden i vår arbeidet med en kartlegging av likestillingskonsekvensene av koronapandemien for personer med funksjonsnedsettelser. Målet er å få dokumentert hvilke konsekvenser koronapandemien har for likestillingsområdet generelt og for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser.

- Vi har jobbet med kartlegging av likestillingskonsekvenser siden i vår, og kom med vår første rapport til Kulturdepartementet i juli. Denne kartleggingen er en del av en større kartlegging, som også omfatter flere grupper i samfunnet, forteller avdelingsdirektør i Bufdir, Anna Bjørshol.

Det er Kulturdepartementet som har bedt Bufdir om å kartlegge likestillingskonsekvensene av koronapandemien. Bufdir leder også en koordineringsgruppe som skal vurdere tjenestetilbudet til barn og unge under Covid-19. Gruppen leverer jevnlige rapporter til departementet. I rapportene vurderes også oppfølgingstiltak. Barn og unge med funksjonsnedsettelser er inkludert i dette arbeidet.

- I rapporten Bufdir sendte til Kulturdepartementet står det at de nasjonale smitteverntiltakene, som ble innført av regjeringen 12.mars, har bidratt til en krevende situasjon for både tjenesteytere og tjenestemottakere.  I forbindelse med kartleggingen sendte Bufdir våren 2020 ut noen utvalgte spørsmål til fylkesmannsembetene, interesseorganisasjonene, NAKU, Frambu og 30 kommunale råd for personer med funksjonsnedsettelser om hvordan situasjonen har påvirket denne gruppen, forteller Bjørshol.

Erfaringer
Bufdir ønsket blant annet å få vite hvordan pandemien påvirker skolehverdagen og helsetilbudet.

- Fylkesmennene fikk blant annet spørsmål om å finne ut hvordan kommunene har tilpasset informasjon om endring av tilbud og tjenester, konsekvensene av endringer i helse- og omsorgstilbudet, faglige og sosiale konsekvenser av stengte barnehager og skoler, særlige konsekvenser for personer med utviklingshemming og hvordan kommunen så på muligheten til å gi et fullverdig tjenestetilbud gjennom sommeren og høsten.

De kommunale rådene rapporterte tilbake om hvordan hverdagen til brukere av de kommunale tjenestene ble påvirket.

- De kommunale rådene rapporterte inn om hvordan stenging eller avgrensende tilbud påvirket hverdagen. Tilbakemeldingene viste at nedstengte og avgrensede tilbud førte til at flere følte seg ensomme og at det gikk utover den psykiske helsen. Flere råd rapporterte også om manglende informasjon ut til de som bruker de ulike tilbudene, sier Bjørshol.

Fylkesmennene
Innrapporteringen til fylkesmennene bekreftet mye av det man visste fra øvrig kartlegging. Bufdir viser i rapporten til at tilbakemeldingene viste at mange av de kommunale tilbudene ble redusert og eller stengt ned, men samtidig viser rapporteringen også at mange kommuner har jobbet med å finne alternative løsninger. I rapporten viser de også til at dette gjorde situasjonen krevende for brukere av kommunale tjenester.

Avdelingsdirektør Anna Bjørshol viser til at målet med kartleggingen er å få god dokumentasjon på konsekvensene på kort og lengre sikt.

- Kartleggingen gjennomføres for at man skal kunne komme med treffsikre tiltak. Vi vet ikke helt sikkert hvor lenge pandemisituasjonen vil vare. Det er også et mål at man skal være godt forberedt til neste pandemi, sier Bjørshol.

Personer med utviklingshemming
Bufdir viser også i rapporten til tilbakemeldingene de har fått fra brukerorganisasjonene hvor det pekes på at det blir uttrykt bekymring for de langsiktige konsekvensene av nedstengingen når samfunnet gradvis åpner opp igjen.  Brukerorganisasjonene viser til at personer med utviklingshemming har levd med restriksjoner som personer uten utviklingshemming ikke har blitt underlagt. Norsk forbund for utviklingshemmede mener mange av tiltakene har fått en større negativ innvirkning på den psykiske helsen enn det smittevernhensyn ga grunnlag for. Stengte arbeidsplasser, dagtilbud og manglende undervisningsopplegg har ført til at innøvde ferdigheter har blitt svekket.

NAKU
Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming har ikke en full oversikt over hvordan koronapandemien har påvirket tjenestene, men har fått enkelthenvendelser om besøks-og portforbud. I samband med koronapandemien har NAKU også laget egne verktøy for informasjon til personer med utviklingshemming.

Tiltak
Bufdir foreslår en rekke tiltak og kommer med forslag til oppfølging i rapporten til Kulturdepartementet. De foreslår blant annet at veiledere i tjenestene til personer med funksjonsnedsettelser bør inneholde konkrete råd om utøvelse av tjenestene i en pandemi-situasjon, kommunale pandemiplaner bør inneha informasjon om personer med funksjonsnedsettelser og hvilke konsekvenser en pandemi og smitteverntiltak kan ha for gruppen. I tillegg bør personer med funksjonsnedsettelser vies spesiell oppmerksomhet i veileder til forskrift om kommunal beredskapsplan. Bufdir mener også at det bør være krav til at kommunene gir tilrettelagt informasjon ved behov.

- Det er at tjenestene må være tilgjengelige og åpne. Videre har vi for eksempel vært veldig opptatt av at det utvikles og gis tilrettelagt informasjon til personer med utviklingshemming, hørselshemming, synshemming, språkvansker og personer og familier med annen etnisk bakgrunn.

Bjørshol forteller at Bufdir også jobber med å gjøre CRPD kjent og med å øke kunnskapen om CRPD i kommunene.

- Dette tror vi kan bidra til mer likeverdige tjenester og til større deltakelse i skole, samfunn og fritid for personer med funksjonsnedsettelse generelt.