Sjekker du forskning for å finne ut hvilken prosedyre for sårstell som er best? Er bruk av elektronisk måling av blodsukker like sikkert som manuell måling? Hva sier forskningen om tiltak som bidrar til reduksjon av atferd som utfordrer? Hvilken betydning har ledelse for gode tjenester til personer med utviklingshemming?

I Oslo samarbeider USHT, Velferdsetaten og NAKU om et nettverk for fagfolk/ vernepleiere i bydelenes tjenester til utviklingshemmede. En til to representanter fra hver bydel, samt noen andre tjenestetilbydere, møtes 5-6 ganger i året for å drøfte ulike tema og dele erfaringer. Denne uken var det Kunnskapsbasert praksis som stod på programmet. Det ble rettet et særlig fokus på hvordan en skal finne aktuell forskning og anvendelse av dette.

Kunnskapsbasert praksis (KBP) kan defineres som «å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon.» (fra Helsebiblioteket) 

Modellen som illustrerer KBP er for mange velkjent (henetet fra helsebiblioteket): 

Nettverket hadde denne gang invitert Line Ek Andreassen og Evelyn Skalstad USHT Buskerud/ Utviklingsenheten Skap gode dager i Drammen kommune for holde en workshop med fokus på søk etter relevant forskning. De presenterte seg som to helt vanlige fagfolk, henholdsvis sykepleier og vernepleier, som de siste årene har engasjert seg for bedre kvalitet i tjenestene, blant annet gjennom systematisk bruk av forskning. 

Det kan være en stor utfordring å finne frem i jungelen av kunnskap. Det finnes svært mye bra, men det finnes også en del som fremstår som kunnskap som en skal være skeptisk til. Her er det viktig å være systematisk i sitt søk etter relevant kunnskap for akkurat de problemstillingene en står overfor og kritisk til de artiklene en finner. På seminaret presenterte de blant annet hvordan PICO-skjema kan bidra til å stille gode spørsmål. Hvilken populasjon dreier det seg om? Hva er det du er interessert i? Ønsker du å sammenligne tiltak? Hvilke endepunkter er du interessert i?

Mye av kunnskapen en finner er studier på gruppenivå. Derfor er det ikke automatisk slik at den kunnskapen du finner, er gyldig for akkurat den personen du gir bistand til eller for den problemstillingen du står overfor, men det kan gi et grunnlag for videre utforsking av hva som skal til for endring og god livskvalitet. Noen vil hevde at et økt fokus på kunnskapsbasert praksis innebærer en dreining bort fra et paternalistisk helsevesen der det er profesjonsutøverne som sitter på all kunnskap, og dermed makten i relasjonen mellom system og personen som trenger bistand. Kunnskap skal være åpent tilgjengelig og etterprøvbar, og skal også gi grunnlag for at personen selv skal kunne gjøre valg i egne tjenester og eget liv. 

I tillegg til Line og Evelyn holdt også Sigrun Espelien Aasen innlegg. Hun er forskningsbibliotekar i helsebiblioteket.no og la særlig vekt på hvordan en kan anvende helsebiblioteket til å gjøre gode litteratursøk. Her er gode søkeord og databaser helt sentralt. Biblioteket har en rekke gode verktøy som gir et godt grunnlag for kunnskapsbasert praksis også i tjenestene til utviklingshemmede. De har også samlet filmer og veiledninger for hvordan du kan anvende helsebiblioteket og ulike databaser på en best mulig måte. Se blant annet denne om Helsebiblioteket: 

Nettverkssamlingene starter alltid med en gjennomgang av hvordan deltakerne har tatt med seg kunnskap, tema og ideer fra forrige samling tilbake til egen virksomhet. Det blir spennende å høre hvordan de i Oslo har jobbet med temaet Kunnskapsbasert praksis nå i høst og hvilken ny kunnskap deltakerne har fått gjennom systematiske søk.