For lite opplæring og utdanning blant ansatte i bofellesskap fører til at personer med utviklingshemming får dårlige kostholdsvaner, viser en rapport om HEL-KOST-prosjektet fra Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon ved St.Olavs Hospital.

- De viktigste funnene våre var at kunnskap om kosthold og ernæring ikke er prioritert i utdanningen av ulike yrkesgrupper, som arbeider med personer med utviklingshemming. Det blir derfor sjelden jobbet systematisk med kosthold og ernæring i tjenestene, og kostholdsrådene til staten blir ofte ikke fulgt, forteller Ellen Ersfjord, forsker og prosjektleder, ved Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon ved St.Olav.

Ersfjord følger nå opp kommunene, som var med i forprosjektet, etter prosjektslutt. I rapporten står det at «hovedmålet for forprosjektet har vært å kartlegge utfordringsbildet hva gjelder helsefremmende kosthold for personer med utviklingshemming som flytter til og bor i egen bolig».  Hel-Kost-prosjektet har vært delt inn i to deler, hvor brukere og ansatte fikk delta på kokkekurs og et tilrettelagt gå- tilbud, og en intervjustudie. Prosjektet ble gjennomført i kommunene Stjørdal, Meråker, Ørland, Rissa, Bjugn og Indre Fosen. Personer med utviklingshemming, som får tjenester av kommunen i eget hjem, og deres assistenter fikk matlagingskurs av den ideelle organisasjonen Unge Kokker og Tjukkasgjengen laget et tilrettelagt tilbud for fysisk aktivitet.  I tillegg intervjuet forskerne brukerrepresentanter og ansatte.

Tvang og makt
Gjennom intervjustudien fant Ersfjord og hennes kollegaer også ut at de ansatte i bofellesskapene var godt opplært i lovgivningen på områdene tvang, makt og selvbestemmelse og at dette førte til utfordringer på kostholdsområdet.

- De ansatte er veldig drillet på retten til selvbestemmelse, men vi opplevde at de ansatte hadde vanskelig med å finne en balanse mellom retten til selvbestemmelse og det å gi forsvarlige tjenester på kostholdsområdet, forteller Ersfjord.

Det førte til at det for mange ble gjort usunne valg i matbutikken eller hjemme på kjøkkenet i de boligene hvor man ikke jobbet med systematisk ernæringsarbeid. Men de så gjennom prosjektet at det finnes måter å ta sunne valg på og samtidig ta vare på retten til selvbestemmelse.

- Vi så eksempler på at man kan innføre kosedager og felles middager hvor man lærer forskjellen på sunne og usunne valg. De ansatte kan for eksempel vise bilder av ulike sunne alternativer, og så kan retten til selvbestemmelse opprettholdes ved at valget om hva man skal spise blir tatt ut ifra disse bildene.

Ulik arbeidsmåte
De erfarte at kommunene i prosjektet arbeidet ulikt med kosthold og ernæring.

- I noen kommuner var det bare matombringing fra det kommunale kjøkkenet, i andre spiste de bare Fjordlands. I den andre enden fant vi ansatte som laget sunne middager seks dager i uken basert på statlige kostholdsråd, og hvor de ansatte i tillegg hadde jobbet frem menyer sammen med brukerne.

Det hadde også utviklet seg en «kosekultur» i noen av bofellesskapene.

- De ansatte baker kanskje en kake til fredagskvelden, og så gjør de kanskje det samme på lørdagskvelden.

De så også at de ansatte undervurderte evnen til brukerne til å lage mat og lære seg å være bevisst.

- Gjennom kokkekursene til Unge kokker så vi at mange av deltakerne lærte mye og ble kjent med nye matvarer. Utfordringen lå mer hos de ansatte som ikke hadde tid til å involvere og opprettholde nyervervet kunnskap om kosthold og mat i hverdagen. I tillegg var det flere av de ansatte som ikke selv kunne lage mat.

Det er også viktig at arbeidet med kosthold og ernæring er forankret i ledelsen.

- Vi så gjennom prosjektet at det er et enormt sprik i kompetansen iblant både ansatte og ledere. Vi så at i de bofellesskapene hvor lederne manglet kompetanse så var det ikke fokus på systematisk ernæringsarbeid, og det er også mangel på kompetansedrevne kurs. Det ble heller ikke rapportert på kosthold og vekt.

I tillegg hadde flere av kommunene ikke tilgang på ernæringsfysiolog og fastleger med kunnskap på området.

Ersfjord følger opp de kommunene  som har vært med i prosjektet.

- Prosjektet har ført til endringer i 3 av 5 kommuner. Vi forsøker nå å kartlegge hvilke barrierer de møter på når de skal innføre endringer om kosthold og ernæring. En av kommune valgte å begynne på nytt og den siste har ennå ikke begynt med sitt utviklingsarbeid.

Konklusjoner
Ersfjord forteller at de ser flere behov i tjenestene etter dette prosjektet.

- Vi ser at det er behov for forskning på forholdet mellom tvang, makt, selvbestemmelse og kosthold og ernæring for personer med utviklingshemming. Det er også behov for mer opplæring av ansatte i tjenestene når det gjelder kosthold og ernæring. Vi har også gjennom dette arbeidet avdekket at det eksisterer et forskningshull når det gjelder personer med utviklingshemming på dette området.

Les rapporten: HEL-KOST