Det er viktig å få frem at i en skole for alle er det helt sentralt at en felles nasjonal læreplan speiler elevmangfoldet i mål, innhold og metoder, og at kvalitetssikringssystemer gjelder for alle. Lærere for denne elevgruppen må gis rom til læreplanarbeid, til å drøfte og utvikle sin praksis. Samle dere, gi innspill til debatter og den pågående læreplanreformen! I tillegg er det vesentlig at elevens stemme får komme tydelig frem- hva er mål med mening for den enkelte? Når stemmen er svak, er det vårt ansvar å spisse ørene! I arbeid for en likeverdig og inkluderende skole for alle er det sentralt at alle stemmer blir hørt i demokratiske prosesser, fra arbeid med den enkelte elevs IOP til arbeid med læreplanreform.

Denne oppfordringen kommer fra Gøril Moljord. Hun er doktorgradsstipendiat og hennes tema handler om opplæring til elever med utviklingshemming. NAKU ønsker å presentere pågående doktorgradsarbeid som er aktuelle for tjenester til personer med utviklingshemming. Vi har i denne artikkelen utfordret Gøril til å skrive litt om sitt arbeid.

Jeg er spesialpedagog og doktorgradsstipendiat ved Institutt for spesialpedagogikk (ISP) ved Universitetet i Oslo. Jeg har bachelorgrad i pedagogikk og mastergrad i spesialpedagogikk med fordypning i utviklingshemming, pluss noen fag i etikk og pedagogisk grunnlagstenkning. I flere år har jeg jobbet med barn og unge med utviklingshemming og utfordrende atferd i skole, habilitering- og fritidstilbud. Etter mange år med å tilrettelegge for dagliglivets aktiviteter for denne gruppen stod det for meg hvor mye makt vi som tjenesteutøvere har til å definere livsinnholdet for de personene vi arbeider med. I tillegg til den rådende faglige tilnærmingen i for eksempel en omsorgsbolig, spiller eget menneskesyn, holdninger og normsett en stor rolle.  Etter hvert fikk jeg lyst til å fordype meg i disse temaene i relasjon til skolegang for denne elevgruppen. På ISP fikk jeg det da jeg fikk en stipendiatstilling, og hurra for det- det er kjempeinteressant å jobbe med!

Temaet for doktorgraden min er mål for opplæring for elever med utviklingshemming tilpasset interesser og behov i et livsløpsperspektiv. Hva skal hensikten med opplæringen være for elever med utviklingshemming?  Idealet om likeverdig og inkluderende opplæring for denne elevgruppen er virkelig utfordret i praksis. NOU 2016:17 påpeker at skolene ofte ikke evner å tilrettelegge og at kvaliteten på opplæringen denne elevgruppen mottar ikke har tilsvarende kvalitet som det andre elever får. Sentrale spørsmål i avhandlingen er hvor kommer målene for opplæring fra? Hvem avgjør dem? Og bidrar disse målene til det vi ønsker? Formålet er å utvide kunnskapsgrunnlaget for normativ didaktisk refleksjon eller læreplantenkning for denne elevgruppen, for å kunne informere både skolepolitikk og praksis. Særlig forholdet mellom akademisk kunnskap og dagliglivets ferdigheter står sentralt å undersøke. Teoretisk rammeverk er inspirert av kapabilitetstilnærmingen, med opprinnelse fra Amartya Sen og Martha Nussbaum. Det handler her om at formålet med utdanning er å styrke en elevs mulighetsbetingelser til å realisere verdsatte væremåter og aktiviteter for å kunne leve det livet en ønsker. Ikke bare trenger vi forskning på undervisningsmetoder, i spesialpedagogikken trenger en også normative teorier om det gode - hva vil vi med spesialundervisning? Hvilke kunnskaper og ferdigheter kan for akkurat denne eleven bidra til utfoldelse og det gode liv?  

Vårt nasjonale læreplanverk setter rammen om all opplæring. Læreplanarbeid, både i teori og praksis for denne elevgruppen - som er i risiko for å falle utenom - er dermed viktig. Læreplanforskning- og teori knyttet til elever med utviklingshemming er mangelfull i Norge.  Særlig trenger vi kunnskap om  IOP i teori og praksis. Det innebærer kritisk læreplanundersøkelse; hva slags kunnskap og mål vektlegges i den nasjonale læreplanen? Bidrar den til å styrke denne elevgruppens mulighetsbetingelser til å realisere verdsatte væremåter og aktiviteter? Hvordan erfarer lærerne læreplanverket? Mål for opplæring er ikke gitt, de velges. Fra et kritisk perspektiv er det vesentlig å analysere slike valg, i læreplanutforming både i politikk og praksis. Vi trenger læreplanforskning for å oppnå mest mulig match mellom elevens opplæringsbehov, det ønskede læringsutbyttet og det læreinnholdet som tilbys.

Prosjektet mitt består av tre delstudier.  I første delstudie gjorde jeg en systematisk gjennomgang av internasjonal forskning på læreplanlitteratur for denne elevgruppen fra 1994-2016. Jeg fant ut at hovedtendensen i tilnærmingen i studiene er kognitiv-akademisk rettet og at denne type studier øker raskt i publiseringstakt sammenliknet med forskning rettet mot opplæring i funksjonelle livsferdigheter/ dagliglivets ferdigheter. Dersom forskingen knyttet til dagliglivets ferdigheter stagnerer, innebærer dette også en viss risiko for at læreplanpolitikk og praksis kan overse at elever med utviklingshemming ofte trenger systematisk opplæring i ferdigheter som andre elever ikke trenger. Her tenker jeg for eksempel på praktiske og sosiale ferdigheter, egenomsorg og selvbestemmelse, ferdigheter som kan bidra til mestring, utfoldelse og deltakelse i fellesskap i hjem og samfunnsliv.  Kunnskapsløftet 2006 dekker ikke den type ADL-ferdigheter.

I andre delstudie  undersøker jeg hva som målbæres i norske skolepolitiske dokumenter for denne elevgruppen. Så langt kan jeg si at det er felles kompetansemål for alle som gjelder og at denne elevgruppen ikke vies mye oppmerksomhet. Er dette en konsekvens av en type inkluderingsideologi? I likhet med den første studien tenker jeg at en viss inkluderingsideologi kan påvirke en tendens til standardisering av læreinnhold, som for det meste ser ut til å være teoretisk rettet. Dette kan i så fall representere et dilemma dersom en tenker at elever med utviklingshemming ofte kan trenge et annet læreinnhold enn først og fremst det teoretiske for å mestre sine liv som det står i skolens formålsparagraf.

I tredje delstudie undersøkes hvordan mål velges i IOP for elever som går i det videregående opplæringstilbudet hverdagslivstrening/arbeidslivstrening. Metodene er dokumentanalyse av IOPene og fokusgruppeintervju med lærere som har skrevet dem. Det ble et stort materiale og jeg veileder nå to masterstudenter ved ISP som er i gang med dokumentanalyser. I artikkelen som skal skrives med bakgrunn i  intervjuene samarbeider jeg med medveileder professor Solveig M. Reindal fra NLA Høgskolen i Bergen. Vi spurte lærerne blant annet om hvordan de tenker skolen kan bidra til selvbestemmelse og livsmestring for elevene sine. Disse begreper står sentralt i den nye overordnede delen av læreplanverket. Resultatene er ikke ferdige enda, men èn ting er likevel tankevekkende-  hvorfor sorterer dette tilbudet  under programmet «studiespesialisering», da høyere utdanning ikke synes å være målet med opplæringen som tilbys?  Retningslinjer knyttet til mål og innhold i dette opplæringstilbudet synes ikke å være nedfelt i noe offisielt læreplandokument. Hva er eventuelle implikasjoner av dette? Engasjerte lærere stilte på intervjuer med mange gode refleksjoner og det skal blir interessant å skrive ut denne studien.

Jeg har cirka ett års arbeid igjen med avhandlingen og håper å få publisert den andre og kanskje tredje delstudien innen den tid, og annen formidling av funn.

Her finner du Gøril sin profil med kontaktinformasjon på UIO, du kan lese mer om doktogradsarbeidet på denne prosjektsiden. Lenke til den publiserte oversiktstudien om læreplanforskning finner du her