NAKUs leder Karl Elling Ellingsen har i løpet av våren og sommeren kommet med uttalelser i pressen i forbindelse med flere saker som omhandler situasjonen til personer med utviklingshemming.

I juli uttalte Ellingsen seg i en sak til den trondheimsbaserte avisen Nidaros. Avisen satte søkelyset på hvordan personer med utviklingshemming ble møtt ved overgrepsmottaket på St.Olavs hospital i Trondheim. Saken til Nidaros viste til en gransking av 200 voldtekter som kom inn til overgrepsmottaket ved St.Olavs hospital. Denne granskingen viste at 60 prosent av kvinnene hadde en psykisk eller en fysisk utviklingshemming. Noen av kvinnene hadde psykiske lidelser, brukte rusmidler eller hadde tidligere blitt voldtatt.

Les mer: Gransket 200 voldtekter fra overgrepsmottaket på St. Olav: – Urovekkende

- Marginaliserte kvinner representerer et mindretall i samfunnet for øvrig, men på voldtektsmottaket er de i flertall. Disse tallene bør være en vekker, sier psykiater og en av forskerne bak studien, Bjarte Vik til avisen Nidaros.

Forskningen viste også at sakene til de mest sårbare kvinnene fikk den minst grundige politietterforskningen. Denne saken ble fulgt opp og politiet fikk kritikk av leder av NFU i Trondheim, Håvard Ottesen for manglende kompetanse i avhør av personer med utviklingshemming. En kritikk NAKUs leder Karl Elling Ellingsen sa seg enig i.

Les saken her: – Et overgrep er jo like traumatisk for en person med utviklingshemming

-  Politiet er ofte hjelpeløse i møte med utviklingshemmede, med lav kunnskap om utviklingshemming og om diagnosene, uttalte Ellingsen til Nidaros.

Rogaland
Tidligere i vår fortalte NRK Rogaland historien om «Jonas» på 26 år. Han bor i en kommunal omsorgsbolig på Bryne i Rogaland. I løpet av tiden han har bodd i omsorgsboligen har han blitt narkoman. Familien mener kommunen burde ha gjort mer for «Jonas». Saken handler om konflikten mellom retten til selvbestemmelse og retten til omsorg, faglig forsvarlige tjenester og helsehjelp. Ellingsen uttalte følgende til NRK Rogaland.

- Retten til selvbestemmelse er sterk, men ikke den eneste retten personen har. Retten til helsehjelp, til faglig forsvarlige tjenester og omsorgsfull hjelp gjelder også.

I saken viser Ellingsen blant annet til rapporten til Helsetilsynet fra 2016 «Det gjelder livet». Rapporten viste at 45 av 57 sjekkede kommuner ikke ga god nok hjelp til personer med utviklingshemming.

Les saken her: Med rett til å gå til grunne