Vi har bygd opp notatet i 10 punkter. Vi gir i det følgende en kort oversikt over hva disse vil inneholde. Hele notatet kan lastes ned som pdf fra denne lenken.

1. Bakgrunnen for dagens tvangslovbestemmelser
- Vi innleder med å beskrive det vi anser som bakgrunnen for dagens eksisterende lovgiving om bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming, slik den er nedfelt i Lov om helse- og omsorgstjenester.

2. Rettssikkerhet
- Vi følger opp foregående punkt med å beskrive kort det vi anser som det grunnleggende rettssikkerhetsprinsippet i lovbestemmelsene, og viktigheten av dette sett i forhold til de særlige utfordringene personer med kognitive funksjonsnedsettelser har, og denne sammenheng personer med utviklingshemming.

3. Hovedtrekkene i utviklingen etter at lovbestemmelsene innføres
- Vi gjennomgår utviklingen i selve tvangsbruken, mørketall, utdanningskravet mfl.

4. Grunnleggende forutsetninger
- Hva innebærer det å ha utviklingshemming, hvilke situasjoner oppstår når personer ikke har en effektiv selvregulering hvor kognitive og emosjonelle funksjoner samspiller, og hvordan kan en støtte svekket indre regulering gjennom ytre regulering.

- Hvilken kunnskap og forståelse trengs hos helsepersonell for å være støttende i slike situasjoner.

- Hva er en nødsituasjon, og hva er forutsigbare situasjoner. Dette handler i stor grad om å ha kunnskap og innsikt i hvordan situasjoner eskalerer og kommer ute av kontroll i samspillet mellom helsepersonell og bruker/ pasient. Videre hvilken betydning relasjonelt arbeid samt miljøarbeid og miljøterapi har elementer i seg som både kan avverge men også skape situasjoner hvor det rapporteres bruk av tvang i nødverge, enten som enkeltstående tiltak eller planlagte og gjentagende tiltak.

5. Betydningen av ansattes kunnskap og erfaring
- Det er forskjell på teoretiske kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og praksiser. Det er videre forskjell mellom det vi omtaler som allmennkunnskap og faglig kunnskap. Når det gjelder det siste, faglig kunnskap, så erverves den på flere måter, og finnes i ulik grad eller nivå. Profesjonsspesifikk kunnskap erverves gjennom profesjonsstudier, spesialisering, supervisjon, praksis/ turnus, simulering, ferdighetstrening mfl. Innen helseprofesjonene finnes det en sertifiseringsordning.

6. Kunnskap til å løse det særlige med generalistkompetanse
- Hva kan en bachelor-student greie å løse av situasjoner, hvilke kan vedkommende være med på å skape, og når er dette generalistkompetanse som ikke er tilstrekkelig og hvor det kreves spesialistkompetanse eller situert kunnskap.

7. Situasjonsbeskrivelse – tilbudet, tiltakene og tjenestene
- Her viser vi til NOU 17: 2016 På lik linje

8. Hva kommer de store fylkesvise variasjonen av
- Her må vi vel holdes oss til det vi vet. I tillegg kan vi peke på forhold som vi kan tenke oss spiller inn, men som vi ikke har dokumentasjon eller forskning til vite sikkert.

9. Registreringer og eksisterende forskning – mangler og utfordringer
- Her kan vi vel gjenta noe av det vi alt har brukt, men litt mer summarisk. Videre peke på det vi mener er manglende i forskning, men også hvilket potensial som ligger i dette (Modeller i miljøarbeid). Videre at en i stor grad lar usikkerhet om mørketall få bli en diskusjonen om hva stigningen i tallene forteller heller enn en diskusjon om hva som egentlig foregår ute i tjenestene.

10. Økonomi og rammer
- Økonomi og rammer påvirker tvangsbruken i tjenestene; alt fra turnusordninger, krav om effektivitet, manglende tjenestestøtte, overlapping og fagdiskusjoner, svak eller manglende veiledning mfl.