NAKU var å besøkte vernepleierutdanningen ved Universitetet i Agder (UiA) før jul i 2023. Et spennende og viktig arbeid som utdanningen nå er i gang med er en ny master i miljøterapeutisk arbeid.  

Førstelektor ved UiA Silje Hauglant forteller.
-Tjenestemottakere skal møte fagfolk som kan tilby en bredde innen miljøterapeutisk arbeid. Økt anerkjennelse av selvbestemmelse og brukermedvirkning stiller krav – ønskene vil bli mer varierte og da må åpenbart tjenestene møte med mangfold. Miljøterapeutisk arbeid består av mange retninger og varianter og skal det. Den videreutdanningen/ masterspesialiseringen i miljøterapeutisk arbeid prøver nettopp dette. Fagretninger som bygger på ideologier som tradisjonelt ikke har «snakket sammen» er forent i samme utdanningsløpet. Et eksempel er emosjonsfokusert (utspring i psykodynamisk orientert psykologi) og kontekstuell forståelse av atferd og atferdsanalyse (læringsteori som utgangspunkt fra psykologien).  

Studiet har fire emner: 
- Introduksjon til miljøterapeutisk arbeid og fagledelse. 
- Empatiorientert miljøterapeutisk arbeid. 
- Målrettet miljøterapeutisk arbeid. 
- Kognitiv atferdsteori og miljøterapeutisk arbeid. 

Fagledelse og forståelse av miljøterapeutisk arbeid er tema i det første emne. Innblikk i fagideologisk grunnlag for ulike miljøterapeutiske retninger, og hvordan organisere og yte kvalitet i tjenester nært hovedpersonen vil være startpunktet. Deretter følger det andre emnet, som vi har kalt empatiorientert miljøterapeutisk arbeid. Valget av empati som nøkkelord kommer av at fokuset ligger på tjenestemottaker sin innlevelse og forståelse av opplevelse, tanker og følelser som utgangspunkt der blant annet emosjonsfokusert miljøterapi og traumebevisst omsorg inngår. Det tredje emnet, målretta miljøterapeutisk arbeid, tar for seg utvikling av ferdigheter og kompetanse hos tjenesteyter med mål om økt livskvalitet. Emnet tar også for seg hvordan fremming av erstatningsatferd og andre positive strategier som alternativ til bruk av aversive konsekvenser på atferd som utfordrer. Det fjerde, og siste emnet, er kognitiv atferdsterapi der arbeid i miljøet settes sammen med denne samtalebaserte måten å jobbe på. Det handler om å bevisstgjøre personens egne tanker og handlinger, samt å fremme motivasjon. 

- Etter denne spesialiseringen følger emner som forbereder på masteroppgaven; vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk. Masterprogrammet har den lange tittelen ‘Master i psykososial helse med spesialisering i miljøterapeutisk arbeid’. Det vil også være mulig å ta de fire emnene i det miljøterapeutiske arbeidet som videreutdanning. 

Å si at det finnes mange retninger tilsier ikke at alle løsninger og handlingsmåter er like riktige til ethvert tidspunkt. For å sikre at tjenestemottaker får det de har krav på – nemlig kvalitet i tjenester som er fyller den hensikten og de målene de er ment å ha – så ligger kunnskapsbasert praksis, monitorering og evaluering av endringsprosesser til grunn. Eksempelvis vil problemløsningsmodeller fra ulike felt trekkes inn. Slik støtte hjelper tjenestemottaker og tjenesteyter i et felt som er komplekst og utsatt for synsing og spuriøse effekter.  

En utdanning som dette vil også kunne inspirere til forskning. Det er fremdeles mange utfordringer og områder om gjenstår å finne gode løsninger på. Dette burde inspirere forskere og masterstudenter. Dersom tjenestemottaker skal kunne velg og få støtte til livskvalitet fra tjenesteapparatet som jobber for dem, så må fagfolk vite noe om hva som bidrar til dette.  

- Tillegg er det å kunne legge til rette for mestringsbetingelser, bidra til ny læring, forebygge atferd som utfordrer og endre atferd viktige deler av repertoaret til en vernepleier. Dersom tjenestemottaker ikke har ressurser til å endre dette selv, så har vi ansvaret for å kunne noe mer, vi må bidra slik at personens utvikling ikke begrenses fordi vi ikke maktet å bygge videre på de ferdighetene som tjenestemottakeren har fra før.  Og til slutt så må vernepleieren kunne drive slike prosesser i en personalgruppe og i et system – det vil si lede faget. Dette er nødvendige ferdigheter hvis vernepleieren skal drive miljøterapeutisk arbeid.  

Emosjonsfokusert terapi som har utspring i psykodynamisk orientert psykologi, og kontekstuell forståelse av atferd og atferdsanalyse som har opphavet i læringsteorien. 

UIA ønsker velkommen som student på Masterstudium i psykososialt arbeid med spesialisering i miljøterapeutisk arbeid. 

 Søknadsfrist 15. April. / 1. mars for noen søkergrupper.