De konsekvensene jeg vil fokusere på vil handle om forhold som for eksempel selvbestemmelse, relasjoner, organisering og ressursbruk. Kanskje vil dette prosjektet få konsekvenser for måten vi forstår den kommunale tjenesteytelsen som gis til denne gruppen mennesker. 

Dette skriver Anne Grete Lund. Hun er vernepleier med en master i forebyggende arbeid med barn og unge og ansatt som universitetslektor ved Universitetet i Sørøst-Norge. NAKU ønsker å presentere doktorgradsarbeid som er aktuelle for tjenester til personer med utviklingshemming. Vi har utfordret Anne Grete til å skrive litt om sitt doktorgradsarbeid.

Prosjektets tittel er: Fra institusjonell paternalisme til eierskap over eget liv? En analyse av nye tjenester i kommunene for voksne mennesker med kognitive utfordringer. 

Prosjektet er tilknyttet PhD programmet Person-Centred Healthcare (personorientert helsearbeid) ved Universitetet i Sørøst- Norge. Målet for prosjektet er å generere kunnskap om hvordan bruk av henholdsvis lærings og mestringsteam og ambulerende innsatsteam kommer til anvendelse i møte med voksne mennesker med ulike kognitive utfordringer, blant annet mennesker med diagnosen psykisk utviklingshemming, og hvilke konsekvenser det har for tjenestemottakernes livskvalitet og videre, tjenesteyternes opplevelse av forhold som gjelder meningen med jobben de utfører, arbeidsvilkår, relasjoner med tjenestemottakerne og den fagligheten de forvalter. Er slike team et uttrykk for en dreining i velferdsstatens tjenester? At tjenestene begynner å bli preget av å være kortsiktige, og har som mål å gjøre tjenestemottaker selvstendig i størst mulig grad? Så selvstendig at vedkommende ikke har behov for tjenester fra det offentlige lengre? Utviklingshemmede blir av mange, og i mange situasjoner, oppfattet som ikke å vite sitt eget beste. De hemmes av andres valg og beslutninger som disse tar basert på slike antakelser og undervurderinger. Når dette skjer en gang, sårer det. Når det skjer gjentatte ganger med samme person, virker det hemmende. 

De konsekvensene jeg vil fokusere på vil handle om forhold som for eksempel selvbestemmelse, relasjoner, organisering og ressursbruk. Kanskje vil dette prosjektet få konsekvenser for måten vi forstår den kommunale tjenesteytelsen som gis til denne gruppen mennesker. 

Bakgrunnen for at jeg valgte dette prosjektet var det som blant annet fremkom i NOU 2016: 17 «På lik linje — Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming», hvor man blant annet kunne lese følgende: «Utvalgets gjennomgang viser at hjemmetjenestene til personer med utviklingshemming ofte er utformet på en standardisert måte, og at ulike tjenester leveres som et samlet pakketilbud. Dette begrenser utviklingshemmedes valgfrihet og mulighet til å styre egen hverdag.»

De fleste utviklingshemmede mottar omfattende velferdstjenester fra kommunen. Det offentlige er pålagt å utforme og innrette velferdstjenestene på en effektiv og hensiktsmessig måte, basert på lokale forhold. Samtidig kan tjenestemottakers mulighet til å styre eget liv avhenge av at tjenestene innrettes og utføres i tråd med personens individuelle ønsker og behov. Det er viktig for den enkeltes selvbestemmelse og autonomi at han eller hun kan bestemme over sin egen tilværelse når vedkommende kommer i en posisjon der han eller hun trenger offentlige ytelser. 

Så langt i prosjektet har jeg gjennomført til sammen 15 intervjuer med hhv tjenestemottakere, tjenesteytere og ledere fra to kommuner i Sørøst-Norge, samt at jeg har gjort feltarbeid i de samme kommunene, herunder å være tilstede på møter mellom tjenesteytere og tjenestekontoret hvor de gjennomgår hvem som eventuelt skal motta disse tjenestene, basert på henvendelser fra for eksempel pårørende. I dette feltarbeidet var jeg i noen situasjoner mer observatør enn deltaker, og noen ganger motsatt. 

Intervjuene er transkribert. Her har jeg hatt en nokså pragmatisk fremgangsmåte, hvor jeg kun har tatt med det som er relevant for tematikken i prosjektet. For tiden så holder jeg på å identifisere tema i det transkriberte materialet. Tema som går igjen er: Fleksibilitet, selvbestemmelse og brukermedvirkning, kommunikasjon og relasjon, og kvaliteter/holdninger hos de ansatte (tjenesteyterne). 

Analyse av disse funnene vil ha en hermeneutisk forankring. Jeg vil sette sammen de ulike delene fra samtaler/intervjuer og feltnotater, til en meningsfull helhet. Analyse av datamaterialet vil veksle mellom empiri og teori, og mellom deler og helhet, som igjen kan gi en dypere forståelse av informantenes opplevelser og fortellinger. De teoretiske perspektivene er hentet fra blant andre Berger og Luckmann og Mead. 

Berger og Luckmann er opptatt av hvordan samhandling i samfunnet skaper en felles virkelighet.De snakker om “The social construction of reality” hvor vi finner begrepet hverdagsvirkeligheten, som handler om at «Det er min verden fremfor noen.».

Speilingsteorien til Mead og begrepene «den signifikante andre» og «den generaliserte andre», forteller noe om hvem som er betydningsfulle for individet og hvordan andres reaksjoner danner en selvoppfatning hos individet, basert på disse reaksjonene. En persons selvoppfatning kan kanskje ha betydning for hvordan han eller hun mestrer livet sitt, på en eller flere arenaer, og derigjennom hvordan livskvalitet genereres ut fra denne mestringsopplevelsen/disse mestringsopplevelsene? I dette prosjektet vil det være viktig å prøve å forstå mennesket som en del av den verden han eller hun lever i. Forstå mennesket som et handlende individ med preferanser med tanke på spørsmål som «hva er viktig for deg?». Og videre hvordan dette handlende individets preferanser tilpasses inn i det sosiale fellesskapet. Sosiale felleskapet her forstått som medlem av velferdsstaten hvor du har krav på ulike og sammensatte tjenester for å sikre (en viss form for) omsorg fra det offentlige. Hvordan blir selvet dannet og/eller ivaretatt i møte med velferdsstatens tjenester? På hvilken måte vil holdninger hos de ansatte påvirke denne dannelsen og /eller ivaretakelsen av den enkeltes selvoppfatning og derigjennom opplevelsen av god livskvalitet?

Avhandlingen kommer ut som monografi, på norsk.