− Mennesker med utviklingshemning har som alle andre rett til å bestemme over eget liv. Mange er avhengige av omfattende tilrettelegging og kan i realiteten være underlagt omfattende begrensninger. Disse forholdene gjør mennesker med utviklingshemning sårbare for at deres grunnleggende rettigheter blir krenket, sier sivilombudsmann Hanne Harlem i en pressemelding.

Rapporten fra Sivilombudsmannens besøk viser at Drammen kommune var i gang med en betydelig kompetanseheving for å skape et godt tilbud til de som mottok tjenester. Kursmaterialet om bruk av tvang holdt høy kvalitet, og de ansatte hadde høy bevissthet om at bruk av tvang så langt som mulig skulle unngås. Til tross for dette avdekket Sivilombudsmannen at regelverket som gjelder bruk av tvang i mange tilfeller ikke ble etterlevd.

Mangefulle vedtak
Flere avgjørelser om bruk av tvang var ikke begrunnet slik at det var tydelig at lovens vilkår for bruk av tvang var oppfylt. Flere av beboerne med slike mangelfulle vedtak hadde vært underlagt omfattende tvangstiltak gjennom flere år, skriver Sivilombudsmannen i pressemeldingen.

−Mangelfulle begrunnelser for inngripende tvang svekker rettssikkerheten til den enkelte beboer. Det er statens ansvar å begrunne og å dokumentere at tvangstiltakene er brukt som en siste utvei, og at vilkårene om nødvendighet og forholdsmessighet er oppfylt. Etter vår vurdering oppfylte flere av vedtakene ikke vilkårene, sier sivilombudsmann Hanne Harlem.

Langvarige tvangstiltak
Vedtak om tvang skal overprøves av statsforvalteren, og kan ikke iverksettes før det er godkjent. Det var likevel iverksatt tvangstiltak overfor flere beboere uten at det forelå godkjent vedtak fra Statsforvalteren.

Sen saksbehandling hos både kommunen og Statsforvalteren gjorde at én beboer hadde vært underlagt flere inngripende tvangstiltak i en periode på godt over to år uten at det forelå gyldig vedtak for tvangsbruken. En annen av beboerne hadde vært utsatt for flere tvangstiltak uten gyldig vedtak i en periode på nesten syv måneder.

−Vi ser alvorlig på at beboere utsettes for ulovlige tvangstiltak, og at dette skjer gjentatte ganger og over lange perioder. Praksisen bryter med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Det er bekymringsfullt at saken ikke har høyere prioritet, verken hos kommunen eller Statsforvalteren, når en person underlegges inngripende tvang uten at det foreligger gyldig vedtak, sier Hanne Harlem.

Skjermingstiltak
I alle bofellesskapene ble det benyttet tiltak som ble omtalt som skjerming. For en av beboerne innebar skjermingstiltaket at beboeren i perioder ble stengt inne alene i sin egen leilighet. Vinduer og terrassedør var låst, og leiligheten var i tillegg svært strippet og bar preg av slitasje og ødeleggelse.

Det forelå ikke gyldig vedtak for denne tvangsutøvelsen og det manglet en dokumentert begrunnelse av at skjermingstiltaket og bruk av dørsperre var nødvendig og forholdsmessig. Risikoen for krenkelse av beboerens rettigheter fremsto som høy.

Utover en kort befaring av ett av bofellesskapene, ble besøket gjennomført ved hjelp av video- og telefonintervjuer og dokumentgjennomgang. Sivilombudsmannen undersøkte tjenestetilbudet til totalt 20 personer med utviklingshemning, og  gjennomgikk alle beslutninger om tvangsbruk i nødssituasjoner i en toårsperiode, og alle vedtak om tvangstiltak i situasjoner med vedvarende tvangsbruk tilbake til 2015.

Drammen kommune og Statsforvalteren i Oslo og Viken har frist til 1. oktober 2021 med å melde tilbake om hvordan de har fulgt opp anbefalingene i rapporten.