Et kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Fonna HF vil undersøke holdninger og nytte av telekonsultasjon i behandling av psykiske lidelser hos voksne med utviklingshemning. Prosjektet kan gi verdifull kunnskap om tjenesteutvikling innen psykisk helse for både pasienter, kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten.

Prosjektet startet som en følge av Korona-epidemien. I løpet av den første helgen etter regjeringen «stengte» Norge la Poliklinikk i psykisk helsevern for utviklingshemmede (PPU) om driften til telefonkonsultasjon for alle pasienter hvor det ikke var fare for liv eller helse. Fra tidligere forskning har vi kunnskap om høy forekomst av sykdommer og tilstander som er forbundet med økt risiko for alvorlig sykdom og død for denne gruppen og dermed stort behov for smittevern. Kartlegging som er gjort av poliklinikkens pasienter i forbindelse med pandemien bekrefter dette: Over 50% av de kartlagte pasienter vi har i behandling tilhører risikogruppen. Smitteverntiltak i kommuner innebærer at flere pasienter ikke kan ledsages til poliklinikken, og besøksrestriksjoner i boliger gjør at behandlere ikke kan reise ut til pasientene. Flere av poliklinikkens behandlere var og i karantene i starten av perioden.

- Så langt har vi rekruttert 25 pasienter til studien. Kun tre pasienter har ikke ønsket å delta og noen få har ønsket at behandlingen utsettes. Vi håper å rekruttere mellom 40 og 50 pasienter til studien. Per i dag er om lag 80 pasienter i behandling i poliklinikken. Etter samtykke fra pasienten har vi og rekruttert flere kommunalt helse- og omsorgspersonell som får veiledning fra poliklinikken.

Dette skriver Oddbjørn Hove. Han er psykologspesialist (PhD) og arbeider i poliklinikk i psykisk helsevern for utviklingshemmede i Helse Fonna HF. Vi har bedt Oddbjørn Hove om å fortelle om prosjektet deres. 

Hovedinntrykk så langt er at pasientene er positive til telekonsultasjon. Ingen av dem som er rekruttert har erfaring med telekonsultasjon utover den behandlingen de får i PPU.

Med pandemien har vi sett økt behov for psykiske helsetjenester hos våre pasienter. I løpet av de første ukene med telekonsultasjon har aktiviteten i poliklinikken økt betydelig. I hovedsak har vi inntrykk av at det skyldes økt behov hos pasientene som er møtt med mer tidseffektiv behandling. Enkelte pasienter forteller om bekymring for smitte og konsekvensene av dette. For flere pasienter ser vi at reduksjon eller omstilling av kommunale tjenester av hensyn til smittevernregler i kommunene fører til ensomhet og usikkerhet. Flere pasienter har gitt uttrykk for suicidale tanker.

Om det er en reell økning av suicidalitet i vår pasientgruppe nå sammenliknet med tidligere er uvisst. Det kan og handler om at slike problemstillinger oppleves vanskeligere å arbeide med over telefon og dermed tar mer oppmerksomhet. Hyppige telefonavtaler, samarbeid med kommunen og akutt-ambulant team har gjort at vi ikke har hatt noen akutte innleggelser for suicidalitet så lang.

Det er svært begrenset kunnskap om gjennomførbarhet, tilfredshet og nytte av behandling gjennom telefonkonsultasjon for pasienter med utviklingshemning. Det er noe kunnskap tilgjengelig om tilfredshet med telefonkonsultasjon som metode i oppfølging av omsorgspersoner til mennesker med utviklingshemning (Hariander & Bonell, 2010). Denne forskningen fant at omsorgspersoner var tilfredse med oppfølging per telefon over en periode på 4 uker. Forskning på telefonkonsultasjon med pasienter med psykiske lidelser har funnet at dette kan være effektivt på blant annet angst og tvangslidelse, men også her konkluderes det med at det er behov for mer forskning (Leach & Christensen, 2006).

Vårt prosjekt skal følge pasientene over tid. Pasientene intervjues om erfaringer og holdninger til telekonsultasjon innledningsvis og følges deretter opp med nye intervjuer jevnlig. Av hensyn til den merbelastningen slike prosjekter kan ha for pasienter, pluss økt ressursbruk i behandlingsapparatet, er det lagt opp til at oppfølgingsintervjuer følger poliklinikkens pakkeforløp i psykisk helsevern. På den måten håper vi å både kunne undersøke telekonsultasjon i utredningsfasen og i behandlingsfasen, avhengig av hvor pasienter er i forløpet og hvor lenge situasjonene med behov for tiltak mot smittespredning varer.

I tillegg til intervjuer om erfaringer med telekonsultasjon, skal det samles en rekke data fra poliklinikkens ordinære pakkeforløp. Pakkeforløpet inkluderer kartlegging av funksjonsnivå, autisme, symptomer på psykiske lidelser, kvalitet på kommunale tjenester mm. Alle pasienter møter spesialist innledningsvis i behandlingen, noe som gir et godt grunnlag for diagnose på inntakstidspunktet. Med disse dataene håper vi å få et bredt grunnlag for å evaluere nytteverdi og effekt av telekonsultasjon.

Etter om lag 3 uker med telefonkonsultasjon har vi nå fått på plass muligheter for videokonsultasjon i poliklinikken. Vi har allerede gjennomført de første konsultasjonene på denne måten og regner med at dette øker. Det blir spennende å se hva pasientene velger fremover og om det er forskjell på tilfredshet og nytte ved de to metodene. Når situasjonen med smittevern er tilbake til det normale, ønsker vi å følge pasienter som går tilbake til ordinært oppmøte med tanke på å evaluere denne metoden opp imot telekonsultasjon. Poliklinikken har hatt pakkeforløp siden januar 2019. Dette kan gi oss kontrolldata med tanke på å evaluere effekt og nytte av behandling med telekonsultasjon opp imot ordinært oppmøte.

Klarer vi å rekruttere 40-50 pasienter til studien, kan vi nok se på flere faktorer som påvirker effekt og nytte av telekonsultasjon, sier psykologspesialist (PhD) og funksjonsleder i PPU Oddbjørn Hove.

Fakta: 

Poliklinikk i psykisk helsevern for utviklingshemmede (PPU) er en avdeling i Klinikk for psykisk helsevern i Helse Fonna HF. Poliklinikken ble etablert i 2004 og har siden drevet pasientrettet behandling og veiledning til kommunalt helse- og omsorgspersonell til voksne med utviklingshemning. PPU består av psykologspesialist, psykolog, kliniske pedagog, vernepleier og lege. I tillegg har poliklinikken de siste årene har psykologistudenter i praksis. I 2019 fikk poliklinikken henvist om lag 80 pasienter. Fastlege står for ca 50% av henvisningen, mens resten henvises fra DPS, habiliteringstjenesten eller andre deler av spesialisthelsetjenesten.

PPU har og en regional funksjon for barn og voksne med utviklingshemning, autisme og psykiske lidelser/alvorlig problematferd.

Bilde av Oddbjørn Hove er tatt av Stina Steingildra
Illustrasjon laget av Nina Skauge

Referanser:

Harianer, B & Bonell, E. (2010). Carer satisfaction with telephone consultation in a community intellectual disability unit. Journal of Intellectual Disabilities, 14(4), 259-265.

Leach, LS & Christensen, H. (2006). A systematic review of telephone-based interventions for mental disorders. Journal of Telemedicine and Telecare, 12(3), 122-129.