Utfordrende atferd er den korrekte betegnelsen vi skal bruke når vi snakker om atferd som kan være vanskelig for brukeren og/eller de som er sammen med og omgås brukeren. Årsaken til at man ønsker å bruke begrepet utfordrende atferd er at man ikke vil tillegge personen negative egenskaper. Utfordrende  atferd blir utviklet på bakgrunn av organiske faktorer, psykiske lidelser og syndromer og miljø eller samhandlingsmessige faktorer. 
Definisjon på utfordrende atferd, som også brukes i rundskrivet til helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 er som følger:
"Kulturelt avvikende atferd som er så intens, frekvent eller langvarig at den fysiske sikkerheten til personen selv eller andre er alvorlig truet, eller atferd som i stor grad begrenser eller hindrer tilgang på vanlige tjenester i samfunnet".
I definisjonen refereres det til kultur. Kultur endres over tid og toleransen for at man bryter kulturelle normer er ulike i forskjellige miljøer. Å fastslå om en handling bryter med en norm er derfor vanskelig. Det er viktig å være bevisst hvem atferden er en utfordring for. I tjenesteyting kan man lett legge egne normer og verdier til grunn og tro at disse er de samme for alle. Det er nødvendig at flere er med på å definere om atferden er en utfordring, og vurderer på hvilken måte dette påvirker vedkommende.
Du kan lese hele artikkelen i NAKU's kunnskapsbank