Inkludering
Nå er det høring av NOU 2016:17. Dette nummeret handler om inkludering og hva det betyr. Løftene foreslått i NOU 2016:17 «På lik linje» må hver for seg og samlet bidra til inkludering.
Språket vårt og de begrepene vi bruker har betydning. Integrering var et sentralt mål på slutten av 1980-tallet og er delt inn i administrativ, fysisk og sosial integrering. Integrere er å ta noe inn i og gjøre til del av. Skiftet i bruken av begrep er også uttrykk for en sammenhengende rekke av reformer. Da institusjonsomsorgen for utviklingshemmede ble avviklet tidlig på 1990-tallet, var integrering en beskrivelse av det som faktisk fant sted. Å ville integrere noen som hører hjemme i og er en del av samfunnet kan oppfattes som at de egentlig ikke gjør det, mens inkludering har som utgangspunkt at personen hører til og skal inkluderes.
Reportasjen i dette nummeret beskriver hvordan målet om inkludering ikke innfris gjennom oppvekst og skolegangen for mange barn og unge med utviklingshemming. Gapet øker mer enn personens forutsetninger til å møte dem. Mange utviklingshemmede arbeider hardt med skolearbeidet sitt, deltar aktivt hjemme og i nærmiljøet, og gjør sitt for å styrke sine forutsetninger for å delta i og være inkludert i samfunnet. Samtidig stiller samfunnet nye og stadig stigende krav. Økte resultatmål med stigende krav om kompetanse og tilpasningsevne virker å være tatt for gitt og akseptert av mange. Dermed øker gapet til tross for at mange utviklingshemmede i dag har høy kunnskap og ferdigheter. For å tette gapet er det helt nødvendig at samfunnet gjør tilpasninger og tilrettelegges. Dette krever også en økt innovasjon med dette som formål og hensikt. Inkludering sikres ikke gjennom å stille større krav til individet, men gjennom at samfunnet velger å være inkluderende.
Du kan lese hele lederen som denne teksten er hentet fra og resten av fagstoffet i den elektroniske lenken under.