Etter planen vil Helsedirektoratet sommeren 2020 publisere en nasjonal veileder for kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Arbeidsgruppen som skal bidra med anbefalinger til veilederen hadde tirsdag i denne uken sitt første møte. 

I tildelingsbrevet fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet for 2018 bes det om at det utarbeides «veiledningsmateriell, helst i form av en nasjonal retningslinje, som tydelig formulerer hva som er forsvarlige tjenester til psykisk utviklingshemmede og hva som skal til for at tjenestene er individuelt tilrettelagt og der brukerne medvirker i eget tilbud.» Med dette som utgangspunkt har direktoratet igangsatt et arbeid med mål om å utgi en nasjonal veileder som skal være normerende for tjenestene. Bakgrunnen for dette arbeidet er blant annet NOU 2016:17 På lik linje og de landsomfattende tilsynene i tjenestene i 2016. 

Statens helsetilsyn anbefaler blant annet følgende overfor Helsedirektoratet i rapporten «Det gjelder livet» som oppsummerer tilsynene: 

«... utarbeide veiledningsmateriell for tjenestene. Tilsynsfunnene tilsier at det er behov for faglige råd og føringer til kommunene. Vi ber Helsedirektoratet vurdere om det for eksempel er grunnlag for å lage en nasjonal faglig retningslinje som tydelig formulerer hva som er forsvarlige tjenester og hva som skal til for at tjenestene er individuelt tilrettelagt og der brukerne medvirker i eget tilbud.»

Helsedirektoratet har besluttet at oppdraget fra departementet løses best gjennom en veileder til lov og forskrift. En slik veileder vil kunne gi klare føringer for hvordan god praksis i tjenestene ser ut. Den vil kunne konkretisere og operasjonalisere lovverket til anvendelse for tjenestene. Veilederen vil inneholde skal/ må krav til tjenestene, i tillegg til føringer for hvordan tjenestene kan og bør ytes. Sluttbrukerne er først og fremst voksne med utviklingshemming, men unge vil også inkluderes da overgangen til voksenlivet er et av temaene som vil bli berørt. En rekke andre tema vil bli inkludert, eksempelvis forebygging innen ernæring og aktivitet, seksuell helse, beslutningsstøtte, målrettet miljøarbeid, helsesjekk hos fastlegen og mange andre tema som danner grunnlag for faglig forsvarlige tjenester. Etikk, individuell tilrettelegging og brukermedvirkning vil være sentrale og gjennomgående tema. 

Veilederen skal selvsagt være kunnskapsbasert og det gjennomføres blant annet grundige litteratursøk. Lignende arbeid internasjonalt vil også anvendes i prosessen frem til ferdig produkt. I tillegg arbeides det med et opplegg for å involvere personer med utviklingshemming direkte i arbeidet gjennom brukerpanel/ fokusgrupper. 

Arbeidsgruppen som har planlagt 7 møter i løpet av 2019, skal arbeide tett med Helsedirektoratet i utviklingen av veilederen som planlegges å legges ut til høring vinteren 2020. Gruppen består av fagfolk fra ulike deler av tjenestene. Både kommuner, spesialisthelsetjenesten, nasjonale kompetansemiljø, fylkesmann, høgskoler/ universitet og brukerorganisasjoner er representert. 

Det er også oppnevnt en bred referansegruppe som også har møte denne uken.

Arbeidsgruppen var samstemte i at dette arbeidet har potensiale til å være svært viktig for utvikling av faglig gode tjenester og har allerede nå begynt vurderinger knyttet til implementering av en slik veileder i tjenestene. Arbeidet med veilederen ledes av Therese Opsahl Holte og Per Christian Wandås i Helsedirektoratet.  

Bilde Arbeidsgruppen
Fra venstre: Per Christian Wandås (Helsedirektoratet), Cato Brunvand Ellingsen (NAKU), Therese Opsahl Holte (Helsedirektoratet), Arve Monsand Arntsen (Fylkesmannen i Vestfold), Gry Glorvigen (Ahus), Gei Hanssen (LUPE), Anett Olsen (RHABU), Jarle Eknes (Stiftelsen SOR), Gunn Strand Hutchinson (NFU), Ulf Berge (VID vitenskapelige høgskole), Brit Evy Westergård (OsloMet), Mona Nygård (Sør-Odal kommune), Hege Kylland (Nedre Eiker kommune) og Lene Kristensen (Aldring og Helse). Iren Westrum (Asker kommune) og Olav Ose Evensen (Helse Nord) var ikke tilstede når bildet ble tatt.