Mitt navn er Stine Marlen Henriksen og jeg tar en doktorgrad i sosiologi ved Nord universitet, samtidig som jeg underviser på vernepleierutdanning i Namsos. Fra før har jeg bachelor i vernepleie, bachelor i sosialantropologi og master i sosialantropologi, men først og fremst er jeg vernepleier. I alle tidligere skriftlige arbeider har målet vært det samme; å lære om hverdagslivet til personer med utviklingshemning for slik å forbedre tjenestene vi gir. Det samme er nå målet i doktorgraden.  

NAKU ønsker å presentere pågående doktorgradsarbeid som er aktuelle for tjenester til personer med utviklingshemming. Vi har i denne artikkelen utfordret Stine Marlen Henriksen til å skrive litt om sitt arbeid. 

Mitt doktorgradsprosjekt handler om hjemmet til personer med utviklingshemming hvor det er iverksatt ulike tvangstiltak etter helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9. Utgangspunktet er en tro på at hjemmets fysiske omgivelser og objekter (alt fra romutforming til sofaer) påvirker hva som skjer og at kunnskap om dette kan brukes til å forbedre tjenestene og ikke minst forebygge bruk av tvang og makt. Informantene er personer med utviklingshemming, heretter benevnt som beboere, og deres ansatte og nærmeste pårørende.

Doktorgradsprosjektet består av to deler. I første del ser jeg på hvordan beboernes hjem skiller seg fra det typiske norske hjem. Hva er likt, hva er ulikt og hvorfor er det slik. I andre del ser jeg på hvordan fysiske omgivelser og objekter påvirker utøvelsen av tvang og makt. Dette handler både om tvangstiltak som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven og såkalt «hverdagstvang», altså bruk av tvang eller makt som ikke er hjemlet i loven. 

Hjemmet er et komplekst sted å forske på. For å få mest og best mulig kunnskap bruker jeg tre metoder; deltagende observasjon, kvalitative intervjuer og dokumentinnsamling. I hvert hjem er jeg sammen med beboeren og ansatte i ca. 100 timer (spredt over en måned), intervjuer to ansatte og en pårørende, og analyserer vedtaket ansatte har skrevet i forbindelse med tvangstiltaket. Så langt har jeg besøkt to beboere i deres hjem, og satser på å besøke et tredje i løpet av våren 2019. 

Om alt går etter planen, blir avhandlingen ferdig i løpet av 2021 og da som monografi. Avhandlingen er med andre ord ikke artikkelbasert fordi hjemmet egner seg lite til å dele opp i enkeltartikler. Jeg ønsker heller å presentere det helhetlig og samlet i bokform. Det betyr dessverre at ingenting publiseres underveis. Derimot presenterer jeg gjerne funn i foredrag.

Interessante og foreløpige funn så langt handler om hvordan hjemmet tilrettelegges etter beboerens behov og slik skiller seg ut fra det typiske norske hjem. I tillegg preges hjemmet av å være en del av et bofellesskap og det å få bistand av en gruppe organiserte ansatte, men også av ansatte som individuelle personer med ulike personligheter, stil og væremåter. Når det gjelder doktorgradsprosjektets andre del kommer maktaspektet i fysiske omgivelser og fysiske objekter tydelig frem. Fysiske omgivelser skaper også utfordringer som kompliserer omsorgsarbeidet. 

Jeg er spesielt opptatt av å få frem det sistnevnte – det komplekse ved omsorgsarbeidet som skjer i hjemmet. Det krever en beskrivelse av hva som skjer i hjemmet, men også en forståelse av hvorfor det skjer. Ansattes perspektiv er først og fremst et omsorgsperspektiv, men det å gi omsorg og bistå beboerne har sine utfordringer. Beboerne er innenfor et system og ansatte innenfor et annet system. Jeg er opptatt av å se disse i sammenheng med hverandre og skape forståelse for de begge. 

Her finner du Stine sin profil med kontaktinformasjon på Nord universitet. Hun har også denne fagbloggen. 

Kjenner du til andre doktorgradsarbeid som kan presenteres via våre kanaler, gi oss gjerne tips om det. En av våre oppgaver er å formidle pågående fagutviklingsarbeid. 

(Foto: SOR)