Dagens boligpolitikk fører til at personer med utviklingshemming må ta til takke med den leiligheten de får, uansett pris og standard. Dette gir både økonomiske og sosiale utfordringer for personer med utviklingshemming på grunn av begrenset økonomi, sa leder for NAKU, Karl Elling Ellingsen, under et innspillsmøte om bosituasjonen til personer med utviklingshemming, i regi av regjeringen, denne uken.

Han mener det nå er behov for en kartlegging av hvor mange som lever under fattigdomsgrensen og hvilke konsekvenser dette får for den enkelte.

- Det gir store utfordringer når boligpolitikken ikke er utformet slik at den dekker etterspørselen. Når det er flere som etterspør boliger enn det man har mulighet for å dekke opp, så gir det problemer. Venteliste i seg selv er tegn på vanskeligheten man står i. Det gjør ikke situasjonene enklere at man må takke ja til en leilighet, uansett standard og pris, fordi man etter å ha stått på venteliste endelig får et tilbud. Vi har eksempler på husleiepriser på 12.000 – 14.000 kr. Flere personer med utviklingshemming har begrenset økonomi. Personer med utviklingshemming som har ung-uføre har ikke mulighet til blant annet bostøtte på grunn av forhøyet uføresats, sa Ellingsen.

Han viste også til at NAKU har fått flere henvendelser, som viser at det er behov for en kartlegging for å finne ut hvor mange personer med utviklingshemming som lever under fattigdomsgrensa.

Granavolden-plattformen
Regjeringen og kommunal - og moderniseringsminister Nikolai Astrup holdt denne uken et digitalt innspillsmøte om bosituasjonen til personer med utviklingshemming. Bakgrunnen er Granavolden-plattformen hvor regjeringen har slått fast at de skal «utvikle en modell som sikrer at det finnes et boligtilbud for personer med nedsatt funksjonsevne og pålegge kommunene å tilrettelegge overgang fra barndomshjem og til egen bolig.»

- Regjeringen jobber med å utvikle ny boligsosial politikk. For å finne de gode løsningene, trenger vi innspill fra de som kjenner hvor skoen trykker. Vi vet at mange utviklingshemmede opplever utfordringer på boligmarkedet, og at utviklingshemmede ikke alltid kan velge hvor og hvordan de skal bo. Denne utviklingen vil regjeringen snu, forteller statsråden til NAKU i en e-post.

Kommunal-og moderniseringsministeren ønsker å bruke innspillene i det videre arbeidet med å forbedre dagens situasjon.

- Vi ønsker å få innspill fra organisasjoner og forskningsmiljøer som kjenner dagens sitasjon godt. Vi vil ha innspill til hva som er de viktigste utfordringene og behovene, og forslag til løsninger og eksempler på gode tiltak som andre kan lære av.

Og statsråden er fornøyd med innspillene.

- Deltagerne på møtet viste en samlet og felles forståelse av utfordringene. Det er veldig nyttig og vi setter stor pris på alle innspillene. Nå gjelder å finne gode løsninger.

Til stede på møtet var representanter for Unge Funksjonshemmede, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Stiftelsen SOR, Samarbeidsforumet for funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO), Likestillings -og diskrimineringsombudet og Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU). I tillegg til statsråden og representanter for embetsverket.

Individuelle tjenester
I tillegg til å snakke om boligpolitikken fokuserte NAKU på viktigheten av individuelle tjenester.

- Boforholdene til personer med utviklingshemming fører til at de har mange felles aktiviteter med sine naboer. Det arrangeres felles aktiviteter både utenfor og innenfor bofellesskapet, og i de samlokaliserte boenhetene.  Dersom vi tar måltid som eksempel så lages det mat på felleskjøkken og i fellesarealet. Dette begrunnes ofte med at mange ønsker et felles måltid og at det er hyggelig, men kanskje innebærer ikke dette reelle valg og heller ikke individuelle tjenester ut ifra personenes ønsker og behov.

Nyere forskning viser sammenheng mellom livskvalitet og størrelse på boenhetene

- Det er nyere forskning som viser at livskvaliteten blir dårligere når personer med utviklingshemming bor i enheter med seks eller flere. Bigby og Beadle-Brown (2016) gjennomgår i alt 44 forskningsartikler, med til sammen over 1400 personer fra en rekke land. Forskerne undersøkte sammenhengen mellom utviklingshemmedes livskvalitet og kjennetegn ved tjenestene, og de finner en sammenheng mellom størrelse på boenheter og livskvalitet, der livskvaliteten reduseres når personer med utviklingshemming bor med seks eller flere.

Skriftlig tilbakemelding
NAKU kom også med en skriftlig tilbakemelding til kommunal -og moderniseringsministeren i etterkant av møtet, hvor også temaer som bruken av BPA og størrelse på boenheter ble omtalt.

- Vi nevner også i tilbakemeldingen prinsippet om livslange i tjenester når det gjelder punktet i Granavolden-plattformen, om å tilrettelegge for overgang fra barndomshjem til egen bolig. Dersom kommunene har et prinsipp om livslange tjenester kommer det ikke som en overraskelse at vedkommende har behov for bolig, da dette er kartlagt tidlig i livet til personen. Dette har dermed betydning for kommunens boligpolitikk.