Husbanken har gitt NTNU Samfunnsforskning i oppdrag å kartlegge bosituasjonen til personer med utviklingshemming. Administrerende direktør i Husbanken, Osmund Kaldheim, sier de skal bruke kartleggingen til å sikre at alle personer med utviklingshemming bor trygt og godt.

- Vi vil bruke funnene fra kartleggingen til å vurdere hvordan våre virkemidler kan innrettes mot denne gruppen slik at de bidrar best mulig til å oppfylle rettighetene personer med utviklingshemming har i henhold til artikkel 19 i FN-konvensjonen, og sikre at også alle i denne gruppen bor godt og trygt.  Ikke minst er vi opptatt av at også flere personer med utviklingshemming skal kunne eie sin egen bolig, og kartleggingen vil gi viktig innsikt i situasjonen og hvordan vi best kan bidra til dette.

Sosial politikken
NTNU Samfunnsforskning skal utføre kartleggingen med forsker 1, Jan Tøssebro, i spissen. Kaldheim viser til at det er ti år siden sist kartlegging, og at Husbanken trenger oppdatert kunnskap.

- Personer med utviklingshemming er en prioritert målgruppe i den sosiale boligpolitikken. Artikkel 19 i FN-konvensjonen om rettighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne, slår bl.a. fast at personer med utviklingshemming skal kunne velge bosted og hvem de bor sammen med – på lik linje med andre. For å kunne utforme og dimensjonere gode virkemidler for å oppfylle disse rettighetene, trenger vi oppdatert kunnskap om utviklingshemmedes bosituasjon. Forrige kartlegging av bosituasjonen for denne gruppen ble gjennomført i 2010, og nå trenger vi å få dokumentert hvordan situasjonen er i dag, og hvordan utviklingen har vært de siste ti årene.      

Han forteller at de ønsker å få vite hvordan situasjonen og utviklingen har vært etter 2010.

- Kartleggingen fra 2010 peker på en utvikling i retning av større bofellesskap og samlokaliseringer. Her vil det være viktig å undersøke hvordan dette har utviklet seg etter 2010. Samtidig har vi lagt opp til en bred kartlegging som skal gi et helhetlig og presist bilde av hvordan personer med utviklingshemming bor. Det er behov for oppdaterte tall om alle relevante boforhold for utviklingshemmede.

Interesseområder
Det er flere områder Husbanken ønsker å vite mer om.

- Vi er interessert i å finne ut hvor mange som eier egen bolig. Tidligere anslag antyder en andel på 10 pst eier egen bolig blant utviklingshemmede, mens eierandelen i befolkningen som helhet er nær 80 prosent. Mange utviklingshemmede leier altså bolig, i første rekke av eller gjennom kommunen. Det er derfor viktig å kartlegge ulike forhold ved leieboliger som husleie, bostabilitet, kjennetegn ved utleier, nabolag osv, fortsetter han.

Husbanken ønsker også å finne ut når personer med utviklingshemming flytter hjemmefra.

- Et annet sentralt tema er å få oppdatert informasjon om når utviklingshemmede flytter fra foreldrehjemmet, og hvordan denne overgangen til egen bolig skjer.  Til hvilken bosituasjon flytter de? Til eid eller leid bolig? Til omsorgsbolig eller institusjon?

Økonomi
Husbanken ønsker også å finne ut hvor store bokostnader personer med utviklingshemming har.

- Videre er vi også interessert i å få et dekkende bilde av hvilke bokostnader personer med utviklingshemming har. Her vil det være aktuelt å kartlegge bokostnader ved ulike boformer, og herunder også vise hvordan våre virkemidler som bostøtte og startlån spiller inn. Vi er også interessert i å få belyst effekter av ulike metoder for fastsettelse av husleie i kommunale utleieboliger.  

Rapportering
NTNU Samfunnsforskning skal også foreslå et system for årlig rapportering om bosituasjonen til personer med utviklingshemming.

- En viktig del av oppdraget består også i å foreslå et system for en årlig rapportering om bosituasjonen for personer med utviklingshemming. Dette vil kunne gi oss et bedre styringsgrunnlag for innretning av virkemidlene, og ikke minst hjelpe oss å være målrettet i vår dialog med kommunene om virkemiddelbruk og boligtilbud for denne gruppen.