Hvordan har koronapandemien påvirket fremtidens vernepleiere?
Koronapandemien har påvirket undervisningsinnholdet ved vernepleierutdanningene ved NTNU og Høgskolen på Vestlandet campus Sogndal. Praksisperioder har blitt erstattet med en alternativ praksismodell med mål om å utvikle kritisk tenking, og emner har fått endret innhold.
Det har vært spennende og utfordrende å jobbe med tematikken, forteller student ved 3.året ved vernepleierutdanningen ved NTNU, Amalie Jacobsen Dyrkorn. Hun og hennes medstudenter på 3.året gjennomførte i fjor emnet «Samhandling i Team».
- Vi fikk gjennom emnet gjøre noe utenom det vanlige, og det var spesielt artig at resultatet av arbeidet vårt ble vist frem, fortsetter Dyrkorn.
Oppgaver
I «Samhandling i Team» fikk vernepleierstudentene oppgaver fra eksterne oppdragsgivere, som for eksempel Norsk forbund for utviklingshemmede, Melhus Arbeidssenter, Habiliteringstjenesten for voksne ved St.Olavs Hospital og Sjiraffen kultursenter. De skulle skrive kronikker, essay, lage videoer og utvikle brosjyrer og arbeidshefter. Alle oppgavene omhandlet koronapandemien og tjenestene til personer med utviklingshemming. De fleste oppgavene ble så publisert på nettsidene til oppdragsgiverne. NAKU deltok også i undervisingen av emnet ved , og vi ønsker med dette å vise både hvor vi av og til bidrar, men også eksempel på det studentengasjementet vi møter i undervisningssammenheng.
Her er noen eksempler på studentarbeid i emnet "Samhandling i Team":
Kronikk på NFU sine hjemmesider: Isolert, innestengt og ensom
Video og aktivitetshefte laget til Sjiraffen kultursenter: Aktivitet i pandemi
Habiliteringstjenesten for voksne, St.Olavs hospital: Koronahåndbok , informasjonsvideo om korona.
Annerledes
- Koronapandemien er en aktuell tematikk. I emnet Samhandling i Team fikk våre 3.års studenter sette seg inn i hvordan koronapandemien har påvirket tjenestene til personer med utviklingshemming. Studentene har et forhold til korona, både personlig og som student. Dermed ble dette emnet annerledes i år, sier Nina Therese Aune, som er høgskolelærer ved vernepleierutdanningen ved NTNU.
Et mål var å få studentene til å tenke igjennom hvordan koronapandemien påvirker hverdagen.
- Vi ønsket å skape en arena for refleksjon. Studentene fikk her mulighet til å sette seg inn i nytt fagstoff og tenke nytt. Jeg ble imponert over engasjementet , arbeidsinnsatsen og kreativiteten til studentene, sier Britt Elin Larsen, høgskolelektor ved vernepleierutdanningen ved NTNU.
Arbeidslivet
Aune tror studentene tar med seg både ny kunnskap og erfaringene de har fått i faget ut i arbeidslivet.
- De har jobbet digitalt, selvstendig og gjort vurderinger av bruk av kilder. Jeg tror de tar med seg nyttige erfaringer ut i arbeidslivet.
Larsen peker på at det også har vært mye fokus på menneskerettigheter og CRPD.
- Mye av tematikken handler om grunnleggende menneskerettigheter. De har lest seg opp og engasjert seg i de utfordringene koronapandemien har ført til i tjenestene.
Kompetanse
Dyrkorn tror også koronapandemien har gitt dem verdifulle erfaringer.
- Det har gitt oss breiere kompetanse faglig og erfaringsmessig. De fleste av oss har også jobbet i deler av pandemien. Jeg tror det gjør at vi står sterkere i arbeidslivet.
Hun tror også at faget «Samhandling i Team» har gitt dem en tydeligere yrkesbevissthet.
- Jeg tror vi har blitt mer bevisst på både fag og i praksis. Det er veldig viktig å være stolt og opptatt av fag og profesjonen man har valgt, sier Dyrkorn.
Campus Sogndal
-Da koronapandemien kom til landet i mars skulle flere av våre studenter ut i praksis, men det gikk ikke. Her ved vernepleierutdanningene i Sogndal valgte vi derfor å bygge opp et helt nytt emne, som vi kalte «Alternativ praksis», forteller Eireen Finden, høgskolelektor ved vernepleierutdanningen ved Høgskolen på Vestlandet.
Målet var å utvikle studentenes evne til å tenke kritisk.
- Emnet var bygd opp som et kunnskapsbasert emne og målet var at studentene skulle utvikle kunnskaper og ferdigheter om kritisk tenkning, og da spesielt hvilke kilder de skulle støtte seg til i praksis.
Emnet hadde to hovedtema, der ett av temaene omhandlet koronapandemien.
- Studentene ble introdusert for en case om en ung mann med utviklingshemming og de fikk tilgang på ressurssider med litteratur og oppgaver, som handlet om ferdigheter vernepleiere må inneha og de var da spesielt knyttet til pandemien. I en av oppgavene skulle studentene skrive om smittevern og håndvask. Studentene måtte i oppgaven reflektere over relevante kilder i utformingen av tiltak og hvordan de bør innlemme kunnskap fra brukerne av tjenestene. De måtte også støtte seg på erfaring og forskning når de skulle lage en veiledning for håndvask. Dette innebar også å reflektere om tilrettelegging av kommunikasjon og fysisk betingelser.
Endringer
Høgskolen på Vestlandet har også et annet emne, som heter «Prosjektpraksis».
- Vi måtte også her tenke alternativt. Studentene måtte istedenfor å gjennomføre et tradisjonelt prosjektarbeid tilrettelegge for at oppgaven kunne gjennomføres digitalt. Prosjektarbeidet omhandlet forbedring i tjenestene hvor studentene intervjuet en leder i de kommunale tjenestene til personer med funksjonsnedsettelse, og selve oppgaven ble bygd rundt intervjuet med lederen. Problemstillingen var «Hvordan ble selvbestemmelsen for utviklingshemmede opprettholdt i koronaperioden?».
Her kan du lese en av oppgavene: Tverrprofesjonell samarbeidslæring
Faglig påvirkning
Finden forteller at temaet korona og pandemi har påvirket innholdet i flere fag ved utdanningen.
- Det har ført til et større fokus på kildekritikk. Det kom en flom av informasjon da koronapandemien kom til landet, og studentene har måttet lære seg å være kritiske i flere emner hvor temaet har blitt tatt opp i undervisningen.
Men hun understreker at de i undervisningen etter hvert har funnet en balanse i hvor mye de bruker koronapandemien som tema.
- I begynnelsen ble det ganske mye, men etter hvert har det jevnet seg ut.