Det er mange i vårt samfunn som har behov for hjelp i møte med sine omgivelser. Nå er NAKU i gang med arbeidet med et eget område i Kunnskapsbanken om miljøterapi.

- Vi mener det er viktig å komme mer inn på konkrete tilnærminger. Vi har vært i en prosess om å skape et slikt område siden 2014, sier leder i NAKU, Karl Elling Ellingsen.

Bilde: Her ser du et bilde fra et digitalt møte om utviklingen av miljøterapi-området. Leder av NAKU Karl Elling Ellingsen og rådgiver Linda Barøy.

For hva er egentlig miljøterapi?
- Det er ganske klart at mange i vårt samfunn har behov for hjelp med å forholde seg til sine omgivelser, og at det av ulike grunner kan være vanskelig å håndtere egne følelser og reaksjoner i møte med omverdenen eller miljøet, som jo er det begrepet, som vi benytter her. Miljøterapi kan oppfattes forskjellig, og noen ganger snevert, men ofte er oppgaven som skal løses, knyttet til et allerede eksisterende miljø eller faktisk flere, og hvor det terapeutiske skjer så og si i en form for handlingsdialog. Vi vet at det foregår en god del miljøterapeutisk arbeid, ofte under andre betegnelser, sier Ellingsen.

Rådgiver i NAKU, Linda Barøy, jobber også med utviklingen av området. Hun mener området er viktig for å skape en bevissthet om hva miljøterapeutisk arbeid er.

- Denne bevisstheten er med på å gjøre arbeidet faglig, systematisk og gir mål og retning. Ved å gjøre fagstoff og eksempler fra praksis tilgjengelig i Kunnskapsbanken håper vi det vil bidra til at miljøterapi blir mer håndterbart, sier Barøy.

Hvorfor begrepet «miljøterapi»?
Ellingsen mener begrepet miljøterapi dekker godt det NAKU ønsker å formidle på dette området i Kunnskapsbanken.

- Om vi ser på alt av det arbeidet som foregår i tjenestene til personer med utviklingshemming, og ikke minst om vi ser nærmere på det som foregår i samfunnet på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå som har betydning for personer med utviklingshemming, så er miljøterapi et lite og kanskje også snevert perspektiv. Kunnskapsbanken er sånn sett en god dokumentasjon av dette store og mangfoldige. Sosiale og samfunnsmessige strukturer, og en rekke andre rammer, legger betingelser som direkte påvirker livene og livsbetingelsene til den enkelte av oss. Vi mener at dét må ha særlig oppmerksomhet, og ønsker ikke at miljøterapi skal oppfattes som verken det sentrale eller forløsende. Når det er sagt, så oppstår det problemer, utfordringer eller vansker for mange nettopp knyttet til omgivelsene. Uavhengig av om vi benevner disse som miljøskapte eller som en følge av sosiale og samfunnsmessige forhold, så er det behov for å kunne håndtere disse på en god og hensiktsmessig måte. Her kunne en også sagt at en benytter miljøterapeutiske tilnærminger. I vår forståelse av miljøterapi handler det sånn sett om å skape et grunnlag for samhandling mellom individet og miljøet både i forhold til personene og menneskene som utgjør miljøet, men også alt som hører med av boforhold, mat, arbeid, fritid, skole, ja alt som vi forstår som et samfunn. Vi ser ikke bort fra at andre kan ha en snevrere og mer terapeutisk tilnærming enn dette.

Barøy understreker at området i Kunnskapsbanken skal belyse involvering og medvirkning.

- Involvering og medvirkning av personer med utviklingshemming er viktige forutsetninger i det miljøterapeutiske arbeidet. Det er etter hvert også kommet tydligere frem i litteraturen. Dette ønsker vi også å belyse nærmere, sier Barøy.

Innhold
Området skal utvikles etter hvert, og arbeidet er fremdeles i drøftingsfasen.

- Vi er enda i drøftingsfasen når det gjelder utformingen av området, men det er viktig for oss at de som bruker kunnskapsbanken skal kjenne igjen strukturen derfra også i dette området. Det innebærer at vi skriver fire til fem artikler som introduserer området. Det vil si en artikkel som introduserer miljøterapi og klargjør nærmere noe av det som er nevnt over. Videre en artikkel om lovbestemmelser som er sentrale i forhold til miljøterapi, og som setter noen av rammene for miljøterapeutiske praksiser. Den tredje hovedartikkelen vil være en presentasjon av forskning som er relevant for miljøterapi slik det praktiseres overfor personer med utviklingshemming. I den fjerde hovedartikkelen skal vi se på teorier og fagstoff. Den femte hovedartikkelen vil presentere praksiser, ikke først og fremst alle modeller og metoder, men eksempler.

NAKU ser også på hvordan kunnskapen og retningene innen miljøarbeid skal formidles.

- Spørsmålet om retninger kan kanskje oppfattes som retninger bygd på ulike psykologiske teorier og modeller og metoder avledet av disse. En annen måte å tenke på det på kan være å se retninger knyttet til tjenesten eller tilbudet. Miljøterapi innen psykiatrien, barnevernet eller de kommunale hjemmetjenestene eller hjemmesykepleietjenestene vil også være en måte å skille det på, dersom det er det man vil. Vi må finne ut om det er skillene som blir det viktigste, eller om det er likhetene og det som er felles som er viktigst. Vi skal være åpne for ulikheter og mangfold, og det er absolutt aktuelt å invitere eksterne bidragsytere inn i dette. Det er vi helt avhengig av, fortsetter Ellingsen.

Fallgruver
Miljøarbeid er et område mange har meninger om, og det kan fremstå som vanskelig å finne frem i.

- Det er mange fallgruver. Vi står overfor et tema som spenner fra å defineres helt spesifikt med referanse til svært avgrensede praksiser, til langt mer utydelige definisjoner og praksiser. Utgangspunktet for vår tilnærming, og den behøver selvsagt ikke å være riktig eller akseptert av alle, er dynamisk i den forstand at miljøterapi må respondere på de virkelighetene som gjelder, og vise seg hensiktsmessig i disse. Det betyr naturligvis at miljøterapi ikke er svaret på alt. Samtidig må miljøterapi også kunne få romme konkrete situasjoner slik de framstår i dag, og som er forskjellige fra slik de var i en annen tidsperiode.

NAKU planlegger å publisere området i fjerde kvartal i 2021.